Fantastisk randotur over Høgvagltind og Rauddalstinder (04.04.2014)

Tirsdag kveld tikker det inn en melding fra Dag. Ragnar og jeg skal på topptur i helgen. Blir du med? For øvrig trenger jeg å låne stegjern. Helgen er allerede booket opp med besøk og fredagskos i Vang i Valdres som jeg hadde veldig lyst til å være med på. Heldigvis har jeg en kone som er veldig forståelsesfull på område toppturer + at vi i friåret (følg gjerne vår facebookside) vårt har en regel om alltid å svare ja når andre spør oss med på turer. Da var det bare å pakke sekken og dra.

Dag, Ragnar og jeg har vært på mange turer sammen så det var ikke rare planleggingen som skulle til. Dag og jeg møtte Ragnar og Fagernes og deretter kjørte vi over Valdresflya til Lom og Leirvassbu. Det er brøytet inn til ca. 5 km fra hytta og der blir vi hentet på skuter og kjørt inn til hytta. Det er alltid veldig hyggelig å komme til Leirvassbu en av Norges absolutt beste utgangspunkt for toppturer. I tillegg er det alltid en smilende og hyggelig betjening så opphold her slår aldri feil!

Fredagen blir akkurat som meldt på yr. Sol og nesten vindstille. En fantastisk dag på topptur. Vi har valgt en lang tur og legger fornøyde ut fra hytta noe over ni. Første topp er Midtre Høgvagltinden (2066 moh). Fjellet er godt synlig fra Leirvassbu.

© Bjørn Tjomsland

Vi legger kursen over Høgvaglen, krysser breen til bandet øst for toppen og over på sørøstredel av Høgvaglbreen før vi går opp til toppen fra sørøst. Det er enkelt og greit å gå på ski helt opp til toppen. Her møter vi en sørlending og en trønder som har gått før oss. Sørlendinger har det med å samle seg på høye topper i Jotunheimen! På vei opp har vi gått og sett på nedkjøring mot Nord (her er det mulig å få opp til 50 grader), men vi velger nordøst ryggen før vi kjører inn i nordsiden når vi føler oss komfortable.

© Bjørn Tjomsland

Vi skal imidlertid videre og tar over bandet ned mot Simledalen. Her er det 25 – 30 grader, noe mindre snø men fult mulig å få til noen fine svinger. Vi skrår sydover mot Simledalsbandet for å miste minst mulig høyde. Her skal man vurdere rasfaren, både fra snø/stein som kan komme ned fra toppen og skred som kan gå. Nå var det hard skare og liten skredfare. Litt oppi lia på andre siden tok vi lunsj.

© Bjørn Tjomsland

Etter lunsj drar vi oppover mot ryggen til Austre Rauddalstinden (2086 moh), det er ganske bratt (opp mot 30 grader) og hard opp breen og noen av oss må ta av skiene på det bratteste. Dag og jeg hadde vært på toppen tidligere og vi fant ut at vi skulle legge igjen sekkene for å få litt nedkjøring uten sekk, da vi mente at dette var en enkel topp. Men nei, da vi kom opp til fortoppen på 1930 meter måtte vi innrømme at hukommelsen denne gangen hadde spilt oss et puss. Etter en kort diskusjon der det ikke var viktig for noen å komme på toppen, Dag og jeg hadde som sagt vært der før og Ragnar kunne godt ta den senere en gang… ble det til at vi gikk ned 200 høydemeter, hentet sekken og gikk opp igjen. Det er på slike vurderinger toppfolk skilles fra andre! Vel oppe igjen kunne vi gå på ski et stykke oppover ryggen til vi møtte et bratt parti der isøks og stegjern måtte frem.

© Bjørn Tjomsland

© Bjørn Tjomsland

Det var dårlig feste i snøen, men etter hvert klarte Dag å komme seg opp med Ragnar på slep. Etter det bratte partiet var det enkelt til topps før nesen ble vendt nedover igjen samme vei. Da vi skulle videre til Store Rauddalstinden (2157 moh), kjørte vi ned ryggen der vi kom opp selv om vi ble fristet til å kjøre ned breen til Simledalen.

© Bjørn Tjomsland

Fra bandet mellom Austre og Store Rauddalstinden gikk vi opp sørøstryggen. Siste del er ganske bratt (ca. 30 grader). Da det var hardt og skare la Dag og Ragnar igjen skiene det siste stykket mens undertegnede satt på skarejernene og karret seg opp. Selve toppen er en stor flate, men utsikten er upåklagelig! Etter en kort stopp er vi klar for bonus – nedkjøring! Første del fulgte vi samme vei som vi kom opp, selv om det var bratt, hardt og skarete gikk det fint å kjøre ned. Ved toppen av Alvbreen var vi spente på om det skulle gå greit å komme ut på breen. Vi hadde sett en mulig men bratt passasje nedenfra og bestemte oss for å prøve denne.

© Bjørn Tjomsland

© Bjørn Tjomsland

Da vi kom ut på kanten så vi at det nok var like enkelt å kjøre ut nordøstover. Her er det nok opp mot 45 grader et kort stykke samt at det ble et lite dropp på et par meter når vi kom 20 meter ut, men det gikk greit. Ned Alvbreen ble det fin nedkjøring til Simledalen i fint terreng. Anbefales!

© Bjørn Tjomsland

Fra Simladalen kjørte vi ned i Gravdalen og fulgte løypa til Leirvassbu. Eller ikke helt, da vi prøvde å holde høyden for å kunne kjøre ned til Leirvassbu. For sent så vi på kartet og fant ut at det er en grunn til at Gravdalsfonni er merket av… Jaja, av med fellene igjen og kort liten kjøretur ned fonda før vi fornøyde kom til Leirvassbu. Vertene beklaget av middagen ble litt forsinket, men det passet oss utmerket da vi rakk å dusje før vi spiste middag i ni tiden.

Oppsummering: 3 nye topper til Ragnar, 2 nydelige nye nedkjøringer, 2300 høydemeter og 32 km. Tips: Gå motsatt vei. Ta Austre Raudalstind først, deretter Store og nedkjøring Alvbreen før dere går opp på Mitre Høgvagltind og kjører helt ned til Leirvassbu. Da blir det enda bedre nedkjøringer og man slipper de siste kjedelige km opp Gravdalen. God tur!