Reineskarvet og omegn (04.04.2014)  

© Morten Helgesen

Endelig Reineskarvet

Reineskarvet har lenge hatt en spesiell klang og vært et fjell jeg har følt burde besøkes - uvisst av hvilken grunn. Jeg hadde egentlig ikke meint å dra noe mer på tur denne uka etter tirsdag på Rasletinden og onsdag på Tjønnholstinden, men da jeg satt og så på værmeldingene på torsdagen med knall sol på fredag og mer ruskevær i helga, ble lysta for stor.
Jeg snekret raskt en rundturplan som omfattet Hestebottfjellet og Storebottskarvet i Hemsedal i tillegg til Reineskarvet.

© Morten Helgesen

Tidlig start

Kl. 4 ringte bjella og så var det bare å hive seg på beina. Jeg hadde forberedt meg usedvanlig godt, så det var bare å få på seg klær og hive ferdigpakket pikkpakk inn i bilen og kjøre i vei.
Det er ikke så langt til Hemsedal på morgensiden, så jeg bruke bare en time til Trøim og var oppe ved parkeringen litt over halv seks. Litt hustrig og trøtt somlet jeg en del før jeg kunne legge i vei kl. 6.
Jeg prøvde meg først med min venn blåvoks, men føret var skarpt og isete og med nye, ikke rubbede, skisåler, var den borte like fort som jeg hadde fått den på. Så ble det en kjasete blanding av staking, skøyting og glipptak. Både frustrerende og slitsomt. Jeg bestemte meg likevel for å plukke Ål-topper langs veien, og begynte med Storebeithovda som jeg nådde kort tid etter soloppgang.
Det var kjølig og jeg småfrøs.
Videre var det lett over myra til foten av Reineskarvet hvor det ble en liten frokost i en hyttevegg. Fortsatt kjølig. Men herlig lys over Blåbergi.

© Morten Helgesen

Nå var det på med kortfeller. Dette blåvoksgreiene var ikke noe for i dag. Følte meg ikke helt pigg og måtte holde farten nede i bakkene opp mot Skørvanstølnuten. Hver gang jeg prøvde å gi litt gass møtte jeg veggen. Siden jeg var for lat til å kontrollere kartet, havnet jeg litt feil mot toppen og måtte ta en avstikker bort til toppunktet.
Fortsatt 6 km til toppen på det langstrakte Reineskarvet som lå hvitt og bølgende foran meg.

© Morten Helgesen

Reineskarvet småhauger på ei flate

Jeg orket ikke ta av kortfellene og skled ned på disse fra Skørvanstølnuten før jeg begynte på den slake lia mot Skarvet. Her opplevde jeg dagens beste skiføre, men med kortfeller ble det ikke noe fart likevel. På toppen var det 3-4 små steinhauger som alle så omtrent like høye ut. Jeg droppet en av dem, men var i alle fall innom den som er markert på kartet i tillegg til et par andre.
Fortsatt kaldt og knallklar luft. Men til tross for kjempevid utsikt, ikke den mest spennende. Jeg så fint mot Hallingskarvet og Hemsedalsfjella, mens Jotunheimens tindekjeft ble litt unselig i den fjerne horisonten.
Fra Reineskarvet fulgte en deilig nedkjøring på småskavlete underlag, med en kjapp avstikker på blåvoks oppom 1745-toppen.
Videre ned nordflanen ble det litt mer klønete å kjøre, men jeg kom da ned.
Nå var det på tide med ei matpause. Var småfrossen og lånte ei solvegg ved en hytte. Endte opp med å sovne her i sola. Deilig!

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Varmt og dårlig skiføre

Jeg slet litt med å våkne etter høneblunden, men sakte men sikkert fikk jeg skrotten i gang. Jeg plukktet med meg Veslenose før det var tid for lettelser i antrekk ved foten av Storebottskarvet. Gikk med oppbrettede armer, men kokte likevel bort oppover sørflanken. Her så jeg for øvrig folk for første gang. Tre stykker på randoski. At folk orker å drasse på disse skiklumpene over alt er for meg et mysterium. Så gøy er det da ikke?.
Sleit litt med smale kortfeller videre oppover siden det ble mye skrå gange. Stein og skavlete mot toppen.
Storebottskarvet var iskald på toppen. Sur sno og intet blivende sted. Jeg karret med ned mot øst på guffent underlag, før jeg sklei i retning Storeskardnøse, en bonustopp.
Siste biten opp gikk jeg til fots i stedet for å legge på feller og etter at denne artige toppen var besøkt var det tid for litt middagsmat.

© Morten Helgesen

Nå begynte jeg å nærme meg mål også, og da blir man av en eller annen grunn alltid mer sliten. I alle fall jeg. Det gikk tungt opp til Hestebottfjellet selv om bakken var en knøtt. Gnagsårene fra plastskodisastern til Tjønnholstinden på onsdag begynte å bråke og jeg var i grunnen klar for bilen etter hvert.
Passerte en snodig liten hytte ved toppen. Mon tro hva den brukes til. Så opp til trig. punktet før jeg måtte oppom 5-6 punkt som alle så nesten like høye ut. Tulletopp altså! En ordentlig topp skal ha et entydig flott toppuntk, ikke sånn som dette, ei flate med en haug småknauser.
Fæl nedkjøring fra toppen. En blanding av barmark, stein og tjukke, skarpe skavler, men vel nedde i Hestebotten var det grei skli nesten hele veien til bilen, kun litt glipping og jabbing den siste kilometeren.

© Morten Helgesen

Kjempetur i for meg nytt landskap. Skiføret var vel bare sånn middels, veldig bra rundt Reineskarvet, mer sub-par på strekket Storebottskarvet-Hestebottfjellet.

Flere bilder

GPS

Start date	04.04.2014 05:59 (UTC+01:00 DST)
End date	04.04.2014 17:32 (UTC+01:00 DST)
Total Time	11h 33min
Moving Time	10h 05min
Stopped Time	1h 27min
Overall Average	4.9km/h
Moving Average	5.7km/h
Distance	57.1km
Vertical meters	2,470m