Tjønnholstinden med Lise (02.04.2014)  

© Morten Helgesen

En tur med randoski til Tjønnholstinden stod på planen denne våren, og etter gårsdagens kjappe spontantur til Rasletinden var det bare å fortsette å utnytte vær og muligheter. Takket være snille naboer, ordnet det seg med Linn Therese og kjøring, og når Lise kunne være med var også turfølge sikret.
Var ved Heimdalsmunnen rundt kl. 9. Ingen biler. Ingen lyder. Ingen vind. Bare varmende solstråler og fjellheimen badet i sol. Etter litt rolig pakking var vi klare.
Vi sklei først en kilometer ned og bort på skaren før vi tok på feller og så var det bare å svette om kapp opp lia. Det var vanvittig varmt. Solkrem og svette rant og farta var bra. Lise var visstnok syk, men det var det ikke mye å se til.
Skoa mine begynte etter hvert å trykke og gnage fælt på hælen, noe som dempet turgleden en smule, men alt i alt: For en dag å være ute på!

© Morten Helgesen

Vi jobbet oss oppover med en 2-3 småpauser og satte igjen skia på ca. 2100 moh. Herfra var det mye stein så vi valgte å gå til fots. Snøen opp det bratte opptaket øverst var ok, så stegjern og isøks kunne få bli i sekken. Men dette er ikke noe sted for utglidning altså. Sikkert minst 45 grader på det meste, og mye stein i sklilinja nedenfor.

Omsider var vi på toppen, vel 3,5 timer etter start. Jeg mer sliten enn jeg egentlig satte pris på. Men utsikten da! Den er jo fantastisk fra Tjønnholstinden! Enten det er sørover mot Kalvehøgde, bort på taggene i Torfinnstindane, vestover til naboene rundt Knutsholet eller nord og vestover inn i det mest av Jotunheimens tindeverden, med Hurrungveggen som ekstra blikkmagnet. I tillegg kommer en rekke fjerne horisonter, selv om dette var litt redusert pga. disen i dag.
Lise fant fornøyd Suletinden sin, blek og blå i varmedisen.

Dessverre var det en litt kald sno på toppen, så vi tok ikke storpausen her, men gikk i stedet ned i brattlia hvor jeg gravde en benk. Her smakte det fortryllende med en varm Real og en saftig appelsin. Og snakk om benk med utsikt da!

Så var det tid for nedkjøringen. Med randoski er den forholdsvis slake og ikke minst lange nedkjøringen fra Tjønnholstinden en enkel og behagelig affære. Litt slagete var det og den noe kunstige beinstillingen man får i stramme plastsøvler gjorde at lårene kjentes godt nedover. Men i det store og hele en deilig retur.
Høydepunktet var en lyngrabb nede i lia hvor det ble tid til en timinutters pause. Her formelig stod lufta vertikalt og det luktet vår, mens Munkens snøhette og steile flanker dannet en stilig bakgrunn å hvile blikket på.
Her kunne jeg lagt meg flatt ut og sovet et par timer, om det hadde vært tid.

© Morten Helgesen

Siste rest av returen gikk uten feller. Hadde egentlig meint å ha på disse, men det gode skareføret gjorde det mulig å dra seg bort til bilen med litt staking og skøyting.

Strålende onsdagstur, og så fint vær har i alle fall ikke jeg og Lise hatt på noen tidligere onsdagstur i lag.

© Morten Helgesen

Flere bilder

GPS

Starttidspunkt	02.04.2014 09:19 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	02.04.2014 15:23 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	6t 04min
Bevegelsestid	4t 22min
Pausetid	1t 42min
Snittfart totalt	3,3km/t
Snittfart bevegelsestid	4,6km/t
Distanse	20,2km
Høydemeter	1307m