Nordfjordtinden (04.03.2014)

Written by hmsv1 (Hannah Vickers)

Start point	Nordfjordbotn
Characteristic	Hillwalk
Duration	3h 45min
Distance	5.0km
Map

Ascents	Nordfjordtinden (769m)	04.03.2014

I dag var uten tvil en herlig dag. Jeg skjønte at denne dagen skulle brukes på tur, men siden min venninne Kamila hadde eksamen om morgenen, måtte det bli en ettermiddagstur. Etter å ha jobbet veldig lite før lunsj (hovedsakelig fordi sola skinte ute og jeg ble distrahert), kjørte jeg til Stakkevollan for å hente Kamila og vi diskuterte flere muligheter for hvor vi ville dra. Et fjell på Kvaløya var vi enige om, men hvilket? Buren kunne vært aktuelt men jeg hadde nylig vært der for noen uker siden og hadde lyst til å prøve noe nytt, eller et fjell som jeg aldri hadde besøkt på vinterstid.

Til slutt stod valget mellom Nordtinden eller Nordfjordtinden. Vi havnet på det siste. Dette var både et nytt og et ‘gammelt’ fjell for min del, etter to tidligere forsøk som ikke var så vellykkede. Første gang jeg kom hit i fjor sommer hadde jeg og turkompisen min opplevd så tett skog at vi ga opp før vi hadde kommet oss over tregrensen. Den andre gangen jeg hadde prøvd å gå opp i November i fjor tok jeg og en annen turkompis en beslutning om å snu pga skredfaretegn i snøen. I dag virket det som om snøforholdene var rimelig bra og optimale for en fottur.

Kamila på veien opp østryggen mot den første varden på ca. 500 moh

Posing foran Middagstinden. Herlig, herlig , herlig!

Stort sett kunne vi regne med stabile snøforhold opp til 700 moh (ifølge skredvarsel på varsom.no) og siden Nordfjordtindens topp ligger litt over 700moh var det gode nyheter for oss. Derimot er det ikke det slakeste fjellet heller så vi tok med vårt vanlige skredutstyr og var enige om at vi måtte gjøre vurderinger underveis. Vi begynte fra Kattfjordeidet ca. kl.14. Både jeg og Kamila gikk i et veldig avslappet tempo i begynnelsen. Ganske mye faffing og justering av turklær men endelig gikk vi i et stadig høyere tempo oppover uten å stoppe så ofte. Snøen var solid og vi tok på stegjerna en kort stund etter å ha forlatt bilen. Men det var lett å gå, og vi fikk begge mye glede av å høre på den deilige lyden når stegjerntagger biter inn i snøen.

Etter å ha nådd fortoppen er det bare å gå litt lenger vest til selve toppen.

Etter en stund nådde vi en varde på ca. 500 moh. Her kunne vi se på noen svinger som var synlig øverst på Middagstinden. Det så ut som at noen hadde hatt det fint der. Herfra var det ikke åpenbart om vi skulle gå opp venstre eller høyre side av neste topp. Magefølelsen styrte oss mot den venstre ryggen hvor det så slakere ut. I tillegg hadde vi en oversikt over flanken under og ved siden av ryggen, men på høyre side var det litt mer usikkert.

Vi valgte den venstre. I det minste kunne vi nyte sola litt lenger. Imidlertid måtte vi krysse en slags dal for å nå ryggen. Den var vi litt skeptisk til og bestemte oss for å gå en og en. Det så ut som at vinden hadde blåst inn en del snø, men andre faretegn la vi ikke merke til. Heldigvis var snøen i den neste flanken hardere og ikke så tvilsom, og vi gikk videre i et bra tempo opp til fortoppen.

Utsikten fra toppen

Mot Bremsnestinden og Breitinden (t.v) og Middagstinden (midt på bildet), Skitntinden, Djeveltanna og fastlandet (t.h)

Da var det bare å gå til toppen som ikke var så langt unna nå, men Kamila var den første til å understreke at daglyset ikke ville vare så mye lenger og at vi burde skynde oss om vi ville gå ned uten behov for hodelykt (som verken jeg eller Kamila hadde husket å ta med i dag). Godt poeng. Og så gikk hun med overraskende høy fart foran, helt til vi kom oss opp. Vi måtte være litt obs på en rimelig stor skavl på nordsiden av fjellet, men den var ikke noe stor overraskelse.

Å slikke sola på toppen med slik utsikt er fantastisk :)

Fantastisk lys i alle retninger, og den var en fin følelse av å ha endelig vært ‘third time lucky’. Som alltid angret vi at vi måtte forlate toppen, men etter at sola forsvant bak Vasstinden ble temperaturen vellldig fort kjølig og det var faktisk ikke noen gode grunner til å bli værende lenger.

Vi brukte den samme ruta ned som vi gikk opp. Den hadde vært rimelig bratt opp, og en rimelig bratt tur ned igjen gjorde meg litt utålmodig etter å ta av fjellstøvler så snart som mulig. Det virker som om mine føtter ikke tåler slikt fottøy lenger :( Da vi kom tilbake til bilen var det nesten kl.18 og mørkt, så vi hadde timet det ganske bra. Takk for nok en fin tur Kamila!