Styrmannstinden (01.03.2014)  5

Written by hmsv1 (Hannah Vickers) GSM

Start point Grøtfjorden
Characteristic Alpine trip
Duration 8h 30min
Map
Ascents Styrmannstinden (955m) 01.03.2014
Begynnelsen av turen. Noen deler av lavlandet er snøfri!
Begynnelsen av turen. Noen deler av lavlandet er snøfri!
Renate kikker ned mot de andre
Renate kikker ned mot de andre

Lite snø. Is og skare i lavlandet. Mens mange folk klager på det dårlige skiføret, fikk oss andre optimale snøforhold for denne 'tinderangling' turen med fjellsportgruppa. Turmålet ble ikke bestemt før vi møttes på Kvaløysletta tidlig denne lørdagen. Stein Tronstad var turleder og han hadde med seg Ole Jacob som medturleder. I alt var vi 8 stykker. Selv om yr hadde meldt oppholdsvær og 'perioder med sol', var været dessverre litt annerledes.

Hege kommer opp og ut av tåke
Hege kommer opp og ut av tåke
Vi kommer nærmere skaret
Vi kommer nærmere skaret

Flere muligheter ble diskutert men til slutt ble det bestemt at vi skulle ta en topp eller to rundt Grøtfjorden. Tåke gjorde starten på turen grå og kjedelig. Det var faktisk ingen topper i sikte og lett regnvær var ikke så inspirerende heller. Men til tross for været, var alle i god humør og fire av oss - inkludert meg, ba et tau opp. Lufttemperaturen var ganske mild, og dette førte til at flere av oss svettet mye innen 10 minutter etter å ha latt bilene.

Ole Jacob på veien opp til skaret etter tåke har lettet
Ole Jacob på veien opp til skaret etter tåke har lettet

Uansett, vi tok en kort pause etter en liten etappe oppover og her tok vi frem isøks og stegjern. Litt mindre vekt i sekken la jeg ikke merke til med en gang, men det gjorde det litt lettere å gå oppover på den isete snøen. Jeg synes at lyden av stegjerntagger som bite inn i snøen er faktisk tilfredsstillende, og vi kunne ikke hatt mer perfekt snø for en gåtur. Vi kom oss opp mot skaret innimellom Hollendaren og Styrmannstinden i god tid, og da vi kom nærmere så vi at tåke hadde begynt å lette og plutselig dukket opp flere topper på den andre siden av Grøtfjorden. Kjempefint!

Renna nærmer seg
Renna nærmer seg
Stein forsøker å finne en god standplass lenger opp
Stein forsøker å finne en god standplass lenger opp
Mens Stein klatrer, resten av oss nyter denne utsikten :)
Mens Stein klatrer, resten av oss nyter denne utsikten :)

Kanskje vi kunne glede oss til en tur med sol? Men snøen var ikke hard lenger, og så ble den siste etappen opp til skaret noe tyngre å gå. Da vi nådde skaret, tok vi en lengre pause for å spise, drikke og ta på klatresele og hjelm. Det hadde vært litt snakk om å prøve den Zapfferenna som skulle ført oss opp til Zapffetoppen, men ifølge Stein så det litt tørt ut. Da ble planen endret og vi ville gå ned til klatrehytta og litt lenger bort til en av de andre rennene. Den skulle vært ganske enkel å klatre opp. Og så vi gikk ned fra skaret, forbi klatrehytta og opp igjen til foten av renna og stoppet da det begynte å bli rimelig bratt.

Renate og Helge
Renate og Helge
Litt ventetid er ikke så ille med denne gjengen
Litt ventetid er ikke så ille med denne gjengen

Her ble det ikke satt opp en standplass, men Ole Jacob sikret Stein på den første taulengde. Resten av gruppa koste seg i solskinnen og utsiktene mot fastlandet og Ersfjorden. Nå var det nok sol for å ta solbriller på :) Etter en stund ståing og venting, så vi at Stein var på veien ned igjen. Dette gjorde oss litt forvirret. Hmmm, en annen endring i turmålet var det? Vi fant ut at han hadde truffet veldig bra klatresnø, hard og stedvis bratt nok til å kreve to isøkser.

Tilbake til skaret
Tilbake til skaret
Posing utenfor klatrehytta
Posing utenfor klatrehytta

Siden det var bare meg som hadde tatt med to isøkser, virket det å bli litt dumt for hele gruppa å gjøre et forsøk på denne ruta uten nødvendig utstyr. Jeg var kanskje litt skuffet siden det hørtes ut som at snøforholdene var perfekte til lett vinterklatring, typen snøforhold som jeg er mest vant til å klatre, kanskje. Uansett, vi tok en rask beslutning for å gå opp til Styrmannstind og finne litt lett klatring der. En annen mulighet var at vi kunne ta oss en lett ryggtravers fra Styrmannstind til Melketind, men den var litt mer usikkert pga tidsklem. Vi hadde brukt rimelig mye tid på å komme oss til rennefoten og venting hadde krevd en god del tid også.

Hege på siste ryggen opp til Styrmannstinden
Hege på siste ryggen opp til Styrmannstinden
Renate smiler ALLTID!!
Renate smiler ALLTID!!

Og så gikk vi tilbake mot skaret. Det var en stor forskjell i lufttemperaturen når vi ble møtt med skygge igjen, og en sur vind som blåste over Styrmannstinden gjorde det enda kjøligere. Heldigvis kom vi opp til en slags skuldre, like før toppen av Styrmannstind, og her kunne vi kose oss igjen med varm solskinn. Utsiktene herfra var upåklagelige. Herlig å kikke over hele Grøtfjorden med sine spisse tinder og speilblank vann. Sist gang jeg hadde kommet hit var på en grå høstdag, men i dag var alle fjell kledd i vakker snø og sol. Det er en luksus å ha Kvaløya som ‘bakgården’. Så mange forskjellige opplevelser som jeg ikke kan bli lei av, uten å reise langt unna.

Første taulengde
Første taulengde
Standplass
Standplass

Noen panoramabilder

Vi tok en pause her, noe kjølig etter min mening men Stein ville sjekke ut mulighetene for lett klatring på V/NV- flanken under toppen. Han kom tilbake etter en liten rekognoseringstur og vi hørte at han hadde funnet en 2- taulengders rute. For å komme oss til begynnelsen av ruten opp toppflanken måtte vi gå ned et lite stykke i renna. Snøen her var ikke noe fantastisk opplevelse. Litt vanskelig å beskrive, men kort sagt var den ikke solid. Heldigvis var det flere steiner som kunne benyttes for å sikre taulengdene.

Selv om snøen i den siste flanken ikke var ideell og klatringa kan beskrives kanskje bedre som bratt hiking, fikk vi en fin avslutning på turen opp til Styrmannstinden. Tiden var mye, så vi rakk ikke en travers til Melketinden denne dagen. Men jeg tror det er sant å si at vi alle følte oss heldige etter å ha hatt en slik tur og vært ute hele dagen. Vi hadde sikkert sett de beste lysforholdene og solnedgangen hadde vært vakker. Turen ned var ikke så spennende, og ikke så snill på knærne og tærne. Det var en lettelse å være endelig ned ved veien og bytte til joggeskoene! En variert og utrolig fin tur den hadde vært. Super innsats fra alle!

Fine himmelfarger
Fine himmelfarger

Andre bilder

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.