Skal du hoppe i fallskjerm, eller? (21.02.2014)

Denne turen hadde jeg bestemt meg for å ta en vinterdag med bare sånn måtelig bra vær. Et visst - og kortvarig - opplett var varslet for ettermiddagen, og rundt 12 parkerte jeg på Hemsedal skisenter - parkeringsområde. Jeg ville ta skiheisen til topps på Totten, og så fare over de tre andre pf>100m-toppene i området her før det ble kvelden. Det skulle holde sånn noenlunde.

Stor var derfor overraskelsen da jeg ikke kunne kjøpe enkeltbillett helt til topps! Datasystemet kunne ikke omgås, og endestasjonen på Fjellheisen var siste stopp, så lenge jeg ikke hadde dagskort. Dette kostet rundt 400 kr, enkelttur + keycard drøyt hundrelappen. Ved Fjellheisen begynte dessuten skiløypene, og hva i alle dager skulle jeg forresten lenger opp med langrennsski, lurte damen i skranken på. Jeg sto med fjellsekken på ryggen, og hun spurte i største alvor; skal du hoppe i fallskjerm eller noe sånt? Jeg vurderte et øyeblikk å informere denne uvitende kvinnen, som tross alt jobber på et såpass viktig sted i turist-Norge, om peakbook og samling av pf>100m-topper, men lot klokelig være. Jeg var for lengst plassert i kategorien "håpløs original utenbygds."

Start fra Fjellheisen
Derfor ble det start fra endestasjonen på Fjellheisen - hvilket betød skifeller! Men først skled jeg litt ned dit skiheisen til Totten begynner. Skulle jeg ta meg bryet med å snakke med noen i heisen her? Skulle jeg spille dum - i den grad jeg trengte det? Eller skulle jeg snike meg til en t-krok? Den store køen som ventet på tur opp ville nok neppe latt det gå upåaktet hen... Sett at hele tidsskjemaet for turen røk, nå som jeg måtte opp 250 hm først?

Tåpelige kommentarer
Jeg gikk et stykke unna og tok på helfeller, og trasket så årvåkent i utkanten av den preparerte alpinløypa oppover. Det var UMULIG ikke å vekke en viss oppsikt, da jeg med all tydelighet beveget meg motstrøms. Noen kommentarer lød; "sparer definitivt penger, ja..." og "får god trim, den karen der..." Men jeg hevet meg elegant over slike tåpeligheter fra den gemene hop, og nøt heller sola som kikket fram nå!

Ved øverste heisstasjon var det bare ett tråkk som førte videre i snøen - tydeligvis var det sjelden noen gadd gå lenger opp. HA, hvem hadde de beste forutsetningene for å komme helt opp til toppen nå? Jeg labbet fornøyd og bestemt helt opp til varden, der det også var en postkasse og bok, men droppet innskrivningen da jeg ville spare inn tid. Et par kjappe bilder, og litt drikke, og kort bortom en liten kandidat som virket like høy, før jeg skled ned og tilbake med skifellene fortsatt på.

© Ole-Petter Andersen

I ensom majestet
Videre skal jeg kort fortelle: Skifellene ble beholdt på, for det var 15-20 cm løssnø mange steder, og svært behagelig med feller da. Over Hamarskardtoppen hadde jeg fortsatt bra sikt, men over Systerskardfjellet forsvant alt i skyer, og jeg vurderte å snu. Heldigvis ble det litt sikt på vei opp mot dagens siste topp; Storebottnuten. Her ble fellene tatt av, og en behagelig retur ventet. Heldigvis var det heller ikke så isete i alpinbakkene, og siden heisene hadde stengt, var det omtrent ikke folk heller. Det er kjekt når en krysser fram og tilbake på sin vei ned.

© Ole-Petter Andersen

4,5 t på tur, og hasta mañana til Norge og masse gråvær for en tid...

Ski.