Nordfjellet (08.02.2014)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Sandelva |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 4h 30min |
| Distance | 11.0km |
| Map |
|
| Ascents | Nordfjellet (1,000m) | 08.02.2014 |
|---|
Jeg hadde meldt meg på denne fellesturen med fjellsportgruppa siden begynnelsen av uken, men etter en evighet med nedbør-fri vær var jeg litt skeptisk til snøforholdene. Ifølge en turkompis som hadde vært på en tur til Nordfjellet i forrige helg var det bare isete. Heldigvis tok jeg med et par stegjern i sekken, men det var tilfeldig at Renate hadde et ekstra par skarejern da vi møttes ved parkeringplassen til K1. I alt var det 15 påmeldte, pluss vår turleder Tore og medturleder Markus. Må innrømme at jeg ikke innså at turen skulle bli så populære men jeg synes det var veldig bra at så mange FSGere viste interesse! Minst halvparten av gjengen var folk som jeg allerede kjente, de andre var ikke nye medlemmer men kanskje de som jeg ikke hadde møtt på en fellestur før.
Vi kjørte til Ringvassøya og et par kilometer forbi Ringvatnet. Normalruta går opp langs Sandelva i retning Glimtinden. Her fikk vi det verste skiføret i løpet av hele turen. De fleste folk som ikke hadde skarejern på, hadde det ganske slitsomt å komme seg opp og noen valgte å bære skiene og gå på beina et lite stykke. Det var en lettelse at skiføret ble stedvis bedre med litt mer løssnø (vi snakker her om et lag på mindre enn 5 cm nysnø). Vi tok en kort pause da vi nådde Glimtinden for å tilpasse klær, ta litt drikke osv. Da gikk vi videre på venstre sida av Glimfjellet. Lyset var dessverre flatt, men det var kanskje min eneste klage. Lunsj tok vi litt lenger opp før vi hadde kommet oss opp til den smale ryggen. Det var en veldig avslappet pause, mye prat og ikke engang et vindpust, så vi var der ganske lenge før noen av oss ble altfor ivrige for å fortsette.
Og så fortsatte vi oppover igjen, og sola begynte å titte fram bak noen skyer. Dette var deilig og en velkommen overraskelse! Og nå var det ingen grunn for Renate å bli opptatt av nedkjøringa uten goggles. Flatlyset forsvant og bra sikt fikk vi resten av turen. Like overraskende var at snøen på ryggen kan beskrives som nesten-pudderkvalitet. Hadde aldri tenkt at den fineste snøen kunne finnes her. På fjorårets tur til Nordfjellet måtte vi ta av skiene og gå et lite stykke langs ryggen på beina for snøen her var så hard og faren for å skli ut var litt høyere enn vi ville ha ønsket! Det var selvfølgelig mange bildepauser for å stoppe og nyte utsiktene og lysforhold. Glorious. Store skavler var synlige på østsiden av ryggen. Imponerende å se på, men kanskje en god påminnelse at vi burde holde litt avstand fra kanten.
Den siste bakken fra ryggen til toppen var slak og lett å gå. Snart var vi alle oppe og klare for en annen velfortjent pause. Det ble litt soling og sjokolade-deling og diskusjon om hvilken rute vi skulle kjøre ned. Til slutt bestemte vi oss for å følge ryggen tilbake og ikke kjøre ned til Ringvatnet, siden det krevde et lite stykke i flatt terreng langs Ringvatnet for å komme oss tilbake til bilene igjen og noen i gruppa syntes det skulle bli litt kjedelig.
Noen stemingsbilder
Må si at hele nedkjøringa fra toppen til skaret mellom Glimfjellet og Sjursnestinden var UPÅKLAGELIG. Bortsett fra et uventet treff med en stein som jeg ikke klarte å unngå før det ble for sent. Heldigvis var det bare en av mine ski som havnet med skader og ikke meg. Det var mange smiler og gledelig lyder fra oss alle! Bare nok nysnø for å gi utmerket gli og gjøre nedkjøringa en avslappet og deilig opplevelse. Dessverre er det alltid slutt på slike opplevelser, og vanligvis skjer det for fort. Hadde jeg hatt lyst til å stoppe, hadde det blitt flere bilder fra nedkjøringa!
Det vare bare de siste par hundre høydemeter fra øvre delen av elvedalen ned til veien som ble litt isete igjen. Til slutt måtte vi takle slitsom gjennomslagsnø og for min del virket dette å være altfor lenge. De aller flinkeste kom seg til veien ca. 10 minutter før meg, men selv om jeg ble veldig lei av dette skiføret, ble det fort glemt og vi takket hverandre for en kjempeflott tur og hyggelig selskap. Og dagen ble avsluttet med enda mer sosiale aktiviteter da vi dro til byen for å bli med på den FSG-årsfesten. Artigere afterski finnes det ikke!
Flere Bilder
User comments