Austanbotntraversen - Norges svar på Patagonia (23.01.2014)  6

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk) GSM

Start point Skisenteret i Fardalen (586m)
Characteristic Alpine climbing
Distance 26.0km
Vertical meters 1,900m
GPS
Ascents Austanbotntinden S2 (2,042m) 24.01.2014
Store Austanbotntinden (2,204m) 24.01.2014
Søre Austanbotntinden (2,103m) 24.01.2014
Vestraste Austanbotntinden (2,020m) 24.01.2014
Vestre Austanbotntinden (2,100m) 24.01.2014
Living the dream!
Living the dream!

Helt siden værmeldinga en snau uke i forvegen begynte å gi meg bange anelser om et mulig værvindu førstkommende fredag begynte tankene å surre rundt planleggingen av en vinterklatretur i Hurrungane. Det var lenge siden forrige snøfall, og med all vinden som hadde herjet i det siste kunne det være potensielt gode forhold for vinteralpinisme i fjellet. Etter litt om og men falt valget på å forsøke seg på Austanbotntraversen fra sør dersom værmeldingen holdt mål. På de siste væroppdateringene var det stor inkonsekvens mellom yr.no og storm.no. På yr.no skulle det være relativt mildt, delvis skyet og stiv kuling mens derimot storm.no meldte svinkaldt, lettskyet og moderat vind. Jeg og Rasmus tok sjansen, pakket sekken og stakk til fjells etter skolen på torsdag.

Med snaut 30 kg tunge sekker la vi i vei fra skisenteret i Fardalen kl. 14.30 torsdag ettermiddag. Planen var å ta oss opp til 1347-vatnet i Vetle Austanbotnen og sette camp før toppstøtet neste dag. Langs den vinterstengte Tindevegen i retning Turtagrø var det oppkjørte langrennsløyper helt opp til kleivene før Murane, hvilken luksus! Været var som forventet overskyet, men vi håpet på blå himmel neste dag. Holdt et jevnt og behagelig tempo opp til like før Murane hvor vi tok til høyre og innover mot Austanbotn. Her blåste det friskt og vi ble stort sett gående i hver våre hettebobler en god stund videre. Plutselig dukket hele Austanbotnmassivet frem fra skyene, mektige tinder som vi håpet ville bli beseiret neste dag!

Rasmus er godt rustet for tur ved start i Fardalen.
Rasmus er godt rustet for tur ved start i Fardalen.

Etter hvert ble det så mørkt at hodelyktene måtte frem. Bakken opp til Vetle Austanbotn gikk greit for seg og vi fant en grei leirplass i le av sørøstvinden på østsida av 1347-vatnet. Brukte 3 timer opp hit fra bilen. Isen var altfor tykk til at det var noen vits i å grave etter vann. Da vi omsider fikk slått opp teltet fikk jeg meg en overraskelse av at alle festene til innerteltet hadde røket. Altfor lenge siden forrige telttur (med dette teltet) med andre ord... Jaja, da fikk vi ta til takke med en natt kun i ytterteltet. Spadde godt med snø rundt teltet og lagde en fin arbeidsgrop slik at vi fikk det riktig så koselig. Etter å ha fått smeltet snø og spist middag tok vi en tidlig kveld. Det ble en lang natt med variabel søvn grunnet rimfrost som dalte ned i fjeset fra teltduken samt kraftige vindkast. Angret ikke på at jeg tok med tisseflaske for å si det sånn.

Teltkos hører med til en stortur!
Teltkos hører med til en stortur!

Kl. 05.15 var det på tide å stå opp. Selv om jeg ikke hadde fått sovet så mye merket jeg at jeg hadde dagen og kroppen føltes pigg. Rasmus hadde dessverre ikke helt den samme følelsen og hadde en tyngre dag på jobb. Fikk pakket sammen leiren og lot unødvendig stæsj ligge igjen her nede mens vi turet ivei med lettere oppakning. Glad jeg hadde brukt dampsperresokker i skoene i går, ellers hadde de vært stivfrosne i dag. Det var stjerneklart og vakkert ute. Dette lovet virkelig bra. Var spent på hvor mye vind vi ville få oppe på ryggen... Rasmus var i ekstase og skulle bare ta et bilde da han oppdaget at batteriet ikke lå i kameraet. Etter mye leting i sekk og lommer fant han det til slutt godt gjemt og oppvarmet dypt nede i underbuksa... Gikk med skiene opp til 1500 moh hvor vi lot dem ligge igjen mens vi fortsatte til fots. Snøen var hardpakket og fin å gå på. Kun litt gjennomslagsskare i partier med mye stein. Tok på stegjern ved foten av brattbakken opp til sørryggen. Det var lurt, for opp her var det en god del isete flanker. Det ble lyst tidligere enn vi trodde. Sikkert på grunn av at vi var såpass høyt til fjells og at snøen reflekterer en god del. Like før Austanbotntinden S2 kom endelig sola fram og varmet våre kalde kinn, for en opplevelse!

Det gryr mot dag!
Det gryr mot dag!
På Austanbotntinden S2 med pinakkelen og sørtoppen i bakgrunnen. Helt vilt!
På Austanbotntinden S2 med pinakkelen og sørtoppen i bakgrunnen. Helt vilt!

Fant litt le bak en skavl hvor vi skiftet til varme klær og klatreutstyr. Gjorde klar et par kjemiske varmere til å ha i hanskene, men disse ble aldri varme før jeg var kommet hjem. Elendige greier... Anyways, nå var det endelig tid for litt action! Begge var virkelig spente på hva som ventet oss. Har selv gått traversen to ganger tidligere og hadde visualisert mye om hvordan vi skulle løse turen nå på vinterføre. Første utfordring kom like før S2 (2020 moh). Her er det vanlig å trekke litt ut til venstre for så å klyve et kort luftig opptak til toppen. Nå var det såpass mye snø at vi kunne klyve direkte opp. Vi gikk stort sett på løpende sikring med 15 meters mellomrom. I grunn var sikringsprinsippet enkelt store deler av ryggen; falt en person ut til venstre måtte den andre personen hoppe ut til høyre.

Rasmus klatrer de siste meterne opp på pinakkelen med ryggen ut fra S2 i bakgrunnen.
Rasmus klatrer de siste meterne opp på pinakkelen med ryggen ut fra S2 i bakgrunnen.

Så stod vi endelig på dagen føste topp – Austanbotntinden S2. Før denne turen var januar måned den eneste måneden jeg ikke hadde besøkt en 2000-meterstopp. Det ble det en endring på denne dagen. Vinden var heldigvis ikke så ille som vi hadde fryktet, blåste en jevn bris, men foreløpig ingen kuling i kastene. Været var jo helt upåklagelig, og veien videre så mektig og fristende ut, plastret med snø som en hvilken som helst topp i Patagonia. Fortsatte ned til skaret mot den viden kjente pinakkelen. Luftig, så her måtte hvert steg veies i gull. Hadde forventet å måtte sikre opp til pinakkelen slik man vanligvis gjør om sommeren, men her var det grei skuring å krafse seg opp i god vintersnø. Oppe var vi på null komma niks.

Tidenes bilde som går rett inn i tindesportens historiebøker. Førstemann som hoppet ned fra pinakkelen på Austanbotnryggen?
Tidenes bilde som går rett inn i tindesportens historiebøker. Førstemann som hoppet ned fra pinakkelen på Austanbotnryggen?

For å komme ned fra pinakkelen er det vanlig å rappellere sommerstid. Prøvde å grave i snøen for å finne rappellfestet, men fant ingenting. Etter å ha vurdert litt frem og tilbake var saken klar. Jeg koblet meg ut av tauet, klatret meg litt nedover før jeg hoppet ned fra pinakkelen og landet i myk snø i skaret. Et ganske så surrealistisk påfunn som ikke bød på problemer under de rådende forhold. Rasmus kom flygende etter meg og vi var nå langt foran skjema. Videre mot sørtoppen bar det ut på de velkjente svaene i høyrekant. I det bratteste partiet valgte vi å sette noen sikringer i tilfelle rottefelle. Resten av veien gikk som smurt i snøflanken opp til sørtoppen (2103 moh) hvor vi tok en velfortjent lunsjpause i sola.

Undertegnede på sørtoppen med Store Austanbotntinden bak til venstre og Store Skagastølstinden til venstre for hodet.
Undertegnede på sørtoppen med Store Austanbotntinden bak til venstre og Store Skagastølstinden til venstre for hodet.

Man føler seg virkelig priviligert når man sitter på en alpin topp i Hurrungane midtvinters i sol og nærmest vindstille! Veien videre så grei ut, men vi var litt spente på hvilken variant vi skulle ta opp til stortoppen. Promenaden langs ryggen før det bratnet til bød i alle fall ikke på noen problemer, nærmest en walk in the park i forhold til på sommeren. Kun ved et punkt måtte vi trekke ned i østflanken for å omgå en kort hammer. Da vi var kommet til det punktet hvor ryggen for alvor bratnet til hadde vi to valg. Klatre (1) direktevarianten opp ryggen som nok ville kreve en del graving etter sikringspunkter, eller (2) traversere ut i østflanken bort til en renneformasjon som fører opp i skaret vest for stortoppen. Vi bestemte oss for å prøve ut alternativ 2.

Ut i traversen fra sørryggen.
Ut i traversen fra sørryggen.
Sondre i traversen.
Sondre i traversen.

Første utfordring var å komme seg fra ryggen og ut i denne flanken. Det var lettere sagt enn gjort. Endte med at Rasmus sikret meg mens jeg hoppet ut i tigersprang og landet nede i flanken. Ikke langt, men var ganske bratt der jeg landet. Rasmus kunne deretter hoppe etter. Snøen var så som så i denne flanken. Flere steder var det ikke så mye snø, og grunt inn til svaet som lå under. Øksene fikk ikke så godt grep, noe som gjorde til at vi måtte trå varsomt. Midt ute i traversen måtte vi forsere en dyp kløft. Først var jeg redd for at dette var veiens ende og at vi måtte tilbake på ryggen, men heldigvis fant vi hullet i gjerdet. Vi måtte altså klatre oss 20-30 meter lenger opp for å komme nedi kløfta, og deretter klatre ned den på is 40 meter før vi kunne traversere oss ut på et ekkelt sva og etter hvert til bedre snø. Jeg hadde gått i forvegen og syntes dette var på kanten til hva som er forsvarlig å gjøre usikret for egen del. Etter mye leting fant jeg et riss der jeg kunne sette standplass og sikre Rasmus forbi det verste partiet. Det føltes godt ut både for meg og for ham.

Opp i skaret mellom V0 og hovedtoppen.
Opp i skaret mellom V0 og hovedtoppen.
Rasmus minnet meg på at jeg ikke måtte komme på glid.
Rasmus minnet meg på at jeg ikke måtte komme på glid.

Nå kunne vi puste ut, senke skuldrene og konstatere at det verste var over for denne gang. Cruiset videre på bedre snø og opp til ryggen mellom V0 og hovedtoppen (2204). Her ble vi møtt med kraftig vind, definitivt sterk kuling i kastene som nesten rev oss over ende. Tok det forsiktig hele veien ut til hovedtoppen. Blåste heldigvis noe mindre på selve toppunktet som ikke hadde vært så moro å bestige i kulingkast. Tok oss tid til å nyte den storslagne utsikten en god stund samt spise noen forfrosne brødskalker. Rasmus tok en telefon til sin far som hadde bursdag i dag. Ikke hver dag han får en telefon fra en stortopp i Jotunheimen på vinteren! :-)

Rasmus on the very top of Store Austanbotntinden! :)
Rasmus on the very top of Store Austanbotntinden! :)

Det var på tide å komme oss ut vestryggen selv om klokka ikke var mer enn snaut 14.00. Svaet ned fra V0 var grei skuring og fokksnøen virket overraskende stabil i forhold til hva jeg hadde fryktet. Resten av veien ut var enkel, men her blåste det så kraftig at det var vanskelig å se noen ting pga små iskuler som kom susende gjennom lufta som prosjektiler. Jeg hadde heldigvis briller, men det hadde ikke Rasmus. Øyelokkene hans begynte å fryse igjen, så her gjaldt det å handle raskt og sjekke hverandre jevnlig. Hadde vi ikke hatt vindmaske på denne turen ville det kunne fått katastrofale følger. Klyvingen opp til vesttoppen (2100) gikk greit og vi nådde denne kun snaue tre kvarter fra stortoppen. På en måte deilig å vite at vi nå var ferdig med alt som heter klatring og eksponert terreng! Vi gratulerte hverandre med en vellykket vinterbestigning av Austanbotntraversen!

"Me stana her som på eit storkna hav; som lakan snjoen ligg på denne grav. Dei toreslag som rullar nord og sud, er kyrkjeklokka lenger opp mot Gud." A.O. Vinje om Jotunheimen.
"Me stana her som på eit storkna hav; som lakan snjoen ligg på denne grav. Dei toreslag som rullar nord og sud, er kyrkjeklokka lenger opp mot Gud." A.O. Vinje om Jotunheimen.

Like etter at vi passerte V2 (2020) tok jeg av meg alt klatreutstyret mens Rasmus fortsatte i forvegen. Fant en fin sørvendt renne som førte ned til der hvor skiene våre ventet på oss. Rasmus hadde ødelagt den ene staven sin i morges og ble nå nødt til å gå hele utmarsjen med én stav. Suste ned til leirplassen og fikk stappet sekken full av alt mulig gear som hørte med til denne turen. Ingenting er som å kjøre på ski med tung sekk! Tok et siste farvel med Austanbotntindane før vi seilet inn i solnedgangen i retning Fardalen. Idet jeg skulle ta en snarveg ned til veien på sørsiden av Austanbottselvi presterte Rasmus å miste meg av syne og holde mer mot skier's right i bakkene ned mot Fardalen. Dette medførte at han måtte gå opp igjen rundt 50 høydemeter og ta en omvei for å komme ned til meg som ventet ved brua og nettopp hadde fått en dose med «pudderkjøring» i bjørkeskogen. Life isn't fair...

Ned svaet mot vestryggen.
Ned svaet mot vestryggen.
På vesttoppen - travers utført!
På vesttoppen - travers utført!

Da vi omsider fikk samlet troppen var det bare å sette seg i hockey og suse ned langrennsløypa til skisenteret som vi nådde akkurat i siste liten før mørkets frembrudd. Turen i dag ble på 10 timer. Neste stopp – tjukkasmat i Øvre Årdal!

Takk for turen!:)
Takk for turen!:)

Tusen takk til Rasmus for en uforglemmelig tur! :-)

Flere bilder

Kart

NB! Hadde ikke GPSen på under selve ryggtraversen, derfor ingen rød linje der.

User comments

1-10 of 12
  • -
    avatar

    Missing title

    Written by lyngve 02.02.2014 20:45

    Takk for en herlig tur-rapport!! Dristige hopp med stegjern må jeg si. Beina knekker som fyrstikker hvis man er litt uheldig med landingen.

  • -
    avatar

    Dødsfett!!

    Written by Fjellsamleren 31.01.2014 21:11

    Rett og slett heftig, Sondre. Litt bedre vær denne gangen enn forrige gang du tok traversen vinterstid ser jeg. Dritkule bilder også. Når jeg har fått erfaring med klatring vinterstid må du ta meg med :) stå på videre! alltid like spennende og lese rapportene dine.

  • -
    avatar

    Strålende tur

    Written by mortenh 28.01.2014 09:45

    Bra at noen ungdommer driver med alpinisme her på berget. Er ikke for mange av dem, bra du tar opp arven Sondre. Når er Tindeklubmedlemsskapet et faktum? Eller vil du kanskje ikke bli med i kluben? I din generasjon er du en selvskreven kandidat etter hvert :)

    Det så kjempegøy ut, men aldri noe for meg uten flerfoldige ekstratimer med sikring (som du skriver, å finne sikringsplasser er ekstremt krevende om vinteren dersom man ikke vet nøyaktig hvor man skal grave). Men det vanlige strekket fra vest, mot og opp til Store så lettere ut enn noen gang med snø som jevnet ut opptak og punkter. Stemmer det?

    Tøff tur ... det er vel bare et tidsspørsmål før Skagastølsryggen får et vinterforsøk tipper jeg.

    • -
      avatar

      Sv: Strålende tur

      Written by 500fjell 28.01.2014 15:54

      Medlemskap i NTK er allerede et faktum, ja. Kjekt å kunne bruke noen av hyttene innimellom. :) Skagastølstraversen kan få et forsøk fortere enn du aner... I grunn var ikke turen så fryktelig vanskelig, men man skal ha gode marginer i og med at sikringsarbeidet blir vanskeligere. Turen fra Store til vestre var nærmest en walk in the park med unntak av kulingkastene som var til sjenanse :)

  • -
    avatar

    Eventyrlig!

    Written by Nils 27.01.2014 21:52

    Super tur og turbeskrivelse, Sondre! Kjenner høydesuget langt ned i sofaen her jeg sitter...! ;) På bildet "Ned svaet mot vestryggen" ser man virkelig iskulene som suser gjennom lufta. Kan fint innbille meg at det var friskt på denne turen!

  • -
    avatar

    Ren nytelse!

    Written by knutsverre 27.01.2014 19:28

    Gratulerer med nok en flott og krevende vinterbestigning i Hurrungane, Sondre! Nøt turbeskrivelsen din og ikke minst bildene fra begynnelse til slutt! Artig med hoppet fra pinnakkelen!

  • -
    avatar

    Awesome!

    Written by Þróndeimr 27.01.2014 18:54

    Rått! :D

  • -
    avatar

    Supertur!

    Written by JoSo 27.01.2014 18:33

    Gratulerer med nok en spennende alpintur, Sondre!

    Flott skrevet og fantastiske bilder..

    Artig å følge med på dine imponerende turprosjekter :)

  • -
    avatar

    Vakkert!

    Written by Atomsilda 27.01.2014 17:40

    Gratulerer med en fantastisk tur Sondre!! Flott rapport og flotte bilder. Man kan jo bare drømme seg bort. Hadde vært rått å kunne mestre en slik tur...så flott travers på snødekte vakre Austanbotntinder!

  • -
    avatar

    Lekkert

    Written by otto 27.01.2014 16:31

    Hiver meg på her. Sjelden kost å se så luftige vinterbilder. I så fall får du kjøpe en "drone" som kan følge dere på neste tur...Bare å gratulere Sondre...

  • -
    avatar

    Råtøff tur

    Written by hmsv1 27.01.2014 12:39

    jeg gleder meg alltid til å lese dine turrapporter Sondre. Synes du har gjort en bra jobb med å gjennomføre en slik tur, ta wow-factor bilder og skrive denne rapporten med en kjempeartig blanding av norsk og engelsk. Det finnes mange 'LOL' moments her :-)

1-10 of 12
Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.