Heranoshøe Østtoppen (17.09.1994)  

Sammen med min far og en kamerat av han, kjørte vi innover Veodalen. Vi hadde tenkt å rusle en tur i fjellet der inne ved bommen, og bestemte oss for Heranoshøe (1666). Parkerte ved Heranosbue, siden den lå i le for den sure nordavinden. For været var ikke all verdens denne dagen - kald vind fra nordlig retning, stort sett skyet og godt med nysnø langt nedover fjellsidene.

Vi kom oss opp på Østtoppen (1661), men der snudde vi også. Skikkelig surt, og tanken på å traske videre i denne vinden var ganske fjern. Det var ikke langt bort til hovedtoppen på Heranoshøe (1666), men det fikk ikke hjelpe. SÅ nøye var det ikke å nå toppen bare for å få et kryss, og kanskje kunne vi komme tilbake en annen gang. Tviler vel egentlig på det siste, for det er temmelig mange andre turer som står høyere på ønskelista enn Heranoshøe. ;)