Birkelandsnipa og Hetlebakksåta (02.11.2013)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Hetlebakka |
|---|---|
| Characteristic | Jogging |
| Duration | 2h 00min |
| Distance | 4.9km |
| Map |
|
| Ascents | Birkelandsnipa (288m) | 02.11.2013 |
|---|---|---|
| Breisteinsåta (334m) | 02.11.2013 | |
| Hetlebakksåta (334m) | 02.11.2013 |
Tur i Hetlebakka
Kjørte i dag inn til Hetlebakka som var startstedet for tur på Birkelandsnipa og Hetlebakksåta. Jeg parkerte på siden i en bred gammel traktorvei som gikk oppover mot Birkelandsnipa som var dagens første topp. Jeg fulgte denne veien litt innover men valgte og ta til venstre på en sti noen hundre meter lenger oppe. Denne stien var veldig synlig i begynnelsen men ble etterhvert svakere. Den var likevel mulig og følge og den gikk overdrevent mye sikksakk oppover. Det hadde regnet ganske kraftig tidligere denne dagen men nå var det opplett og solen førsøkte stadig og trenge igjennom de få hullene i skydekket. Vått var det hvertfall. Litt lenger oppe fikk jeg øye på to hjort som gikk stille og rolig oppover mens de ante fred og ingen fare. De hadde nok ikke forventet og se folk her denne dagen. De så meg heller ikke. Jeg gjemte meg bak en haug slik at jeg kunne studere dem så lenge som mulig. Disse hadde vært ganske lette bytter om jeg hadde hatt hagle nå. Det hadde jammen vært kult.
Nå jakter ikke jeg, men på tidligere turer i Bergensfjellene har jeg lagt merke til at man ikke trenger og dra milevis opp i fjellheimen for og finne storvilten. Det er andre gangen jeg ser to hjort sammen. Forrige gang var på Totland, på vei opp mot Flåfjellet da jeg møtte to jegere som gikk med hodet ned i bakken etter og ha kommet tomhent hjem. Litt senere den dagen så jeg to hjort som kom ruslende opp mot meg. De spratt avgårde da de så meg.
På toppen av Birkelandsnipa fikk jeg sol og det blåste en frisk bris. Fin utsikt mot Veten og Høgstefjellet i Åsane med det gule IKEA bygget lenger nede som ikke er til og unngå. Man må hvertfall prøve og unngå og se det. Det er ikke et pent syn herfra. Løp nå ned igjen samme vei ned til bilen. Nå stod Hetlebakksåta for tur. Nå krysset jeg veien og fulgte en smal avkjørsel oppover mot Hetlebakksåta. Jeg hadde fra Birkelandsnipa lagt merke til noe som kunne ligne på en sti som så ut til og skrå opp mot toppen. Jeg hadde nok sett feil. Dett var ikke sti hvor jeg var på vei. Veien jeg nå fulgte endte ved en bolig like ovenfor og da jeg stod midt i hagen deres fikk jeg øye på en mann med en kaffekopp i hånden som så ut til og være veldig skeptisk på denne fyren som stod i hagen hans i tights med camleback på ryggen og lette etter videre framkomst. Jeg løp ut av hagen hans og kom inn på en annen vei som ledet opp til en liten hytte som visstnok var det lengste jeg kunne følge en vei opp. Jeg løp nå rett ut i skauen og kløv meg oppover i det høstfargede gresset. Da jeg kom lenger opp kom jeg inn på en god sti som jeg kunne følge opp til Hetlebaakksåta. Skrev meg inn i boken der. Jeg fikk herfra et fint overblikk over Hetlebakkstemma.
Nå løp jeg videre bort til den beskjedne toppen, Breisteinsåta. Denne har en PF på under 10 meter, men utsikten den byr på er verd og få med seg når man er her oppe. Herfra har man vid utsikt mot Osterøy og de andre toppene rundt Ytre Arna. Traff en mann her som jeg stod og snakket litt med før jeg løp nedover igjen. Jeg vurderte og følge stien videre nordover fra Hetlebakksåta. Da ville jeg komme ned ved Bergen Travpark. Jeg kunne da følge stien fra Brurås og opp til Hetlebakka igjen, men det var en lang omvei så det ble til at jeg trasket ut i krattet igjen og fulgte samme rute ned til bilen.
User comments