Solbakkefjellet (21.10.2013)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Frotveit |
|---|---|
| Characteristic | Jogging |
| Map |
|
| Ascents | Solbakkefjellet (459m) | 21.10.2013 |
|---|
Lang kjøretur etter jobb
Jeg bestemte meg for å kjøre til Fagerdal og bestige noen topper sør for Gullfjellet i dag. Planen var i grunn og bestige Vardafjellet og Orrtua, men etter mye frem og tilbake i en hinderløype på privat vei, bestemte jeg meg for å ta Solbakkefjellet på motsatt side av veien. Jeg kjørte inn til det flotte lysløypeanlegget litt sør for Frotveit. Her skal jeg virkelig ta noen langrennsturer i vinter. Det er en stor parkeingsplass her der jeg parkerte. Jeg gjennomførte kjent drill ved å skifte til treningstøy og løp lett innover grusveien i lysløypen mens jeg lette etter en sti opp mot Solbakkefjellet på østsiden. Her var mye tett vegetasjon og ingen stier var og se. Jeg så da en mann med to hunder litt lenger borte som jeg løp bort for å spørre. Han var usikker, men han trodde det var en sti lenger nord. Jeg fulgte løypen videre før jeg omsider la merke til en svak sti på høyre hånd noen hundre meter nord for en skytebane. Jeg valgte og følge denne, men den ble raskt mer og mer usynlig. Jeg visste at det går en sti i nord - sørlig retning over hele Solbakkefjellet så jeg konsentrerte meg mest om og bare komme opp til denne da jeg ikke var så langt nedenfor. Det gikk raskt oppover og jeg kom omsider opp til stien. Alltid en lettelse for beina og gå fra vått vegetert terreng til og komme på en sti. Nå startet løpingen sørover og det var bare og nyte det. Det var litt mye myr innimellom men ellers tørt og fint etter den lange høytrykksperioden.
Jeg kom omsider til vardene. En steinvarde og en støpet like ovenfor. Jeg fikk vid utsikt til havet i sørvest, Gullfjellet i nord og Kvamskogens høye topper i øst. Selve toppunktet på Solbakkefjellet er en liten haug som ligger ca 160 meter nord for vardene like ved stien. Jeg løp opp på denne på vei tilbake. Ettersom det snart ble mørkt ville jeg ikke følge stien tilbake nordover til Frotveit der den egentlig starter fra. Jeg fulgte stien litt lenger nord og tok av vestover mot venstre da jeg fikk øye på bilen på parkeringsplassen ved lysløypeanlegget. Jeg begav meg nå ned i den tetteste granskogen jeg noen gang har vært borti. Jeg gikk faktisk mer i huk enn oppreist. Enkelte steder brukte jeg aktivt både armer og bein og flagret meg inn i buskene mens jeg hadde øyne lukket for å unngå kvister som kom litt for overraskende på. Med en befriende følelse kom jeg ut av skogen og inn i lysløypen og kunne løpe på grusveien noen hundre meter tilbake til bilen.
User comments