Mørketur i Kanadaskogen (10.10.2013)

STORHOVDEN
Jeg kjørte denne dagen inn til Spelhaugen hvor jeg parkerte på en fin plass før den lille grusveien startet. Jeg løp et stykke innover veien før jeg tok til venstre ved et skilt der det stod Storhovden. Løp på en god sti oppover og ikke lenger etter stod jeg utsiktspunktet ved et lite gjerde. Jeg løp deretter opp på toppuktet som selvsagt var gjengrodd av store grantrær og busker. Jeg har tidligere lest rapporter fra noen som har gått opp denne fra Svaraberget eller andre steder. Da må man være forberedt på å krige mot all vegetasjonen, men fra Spelhaugen er det altså en god sti helt opp.

© Endre Myrdal Olsen

EKELIFJELLET
Jeg løp ned igjen til veien og et lite stykke videre til jeg kom til et skilt med en sti til høyre. På skiltet stod det Laksevåghytten og Viggohytten. Jeg fulgte denne oppover. Det begynte å bli mørkt nå og stien gjennom granskogen, var ikke lenger lett å se. Kom etterhvert til en fin buldrestein som jeg bare måtte opp på. Her var det vid og god utsikt mot toppen av Ekelifjellet, Løvstakken omringet av lys fra husene rundt på nedsiden og alle småøyene ved sjøen i tilegg til en flott stjernehimmel. Jeg løp siste del opp til toppen av Ekelifjellet. Stien var fremdeles enkel og holde følge med til tross for mørket og ingen hodelykt. Da jeg stod på Ekelifjellet ble jeg skeptisk på å følge samme vei tilbake. Det var ganske bratt den veien og terrengskoene jeg løp med hadde en ganske slitt såle. Jeg bestemte meg derfor for å følge stien videre i håp om å komme inn på stien som går fra Tennebekktjernet til Viggohytten og følge grusveien fra Tennebekktjernet tilbake til Spelhaugen. Jeg oppdaget at stien jeg nå fulgte ned fra Ekelifjellet tok en vridning mot venstre litt tidligere. Jeg fulgte heller denne. Det var litt bratt nedover og fotfestet på de mange fuktige røttene fra trærne var ikke det beste. Det var heldigvis mange trær jeg kunne svinge meg i nedover. Etterhvert kom jeg inn på grusveien igjen og løp nå tilbake til bilen.