Maradalsryggen (17.08.2013)

FULL KLAFF PÅ MARADALSRYGGEN!

Omsider var det klart for denne turen som har stått på programmet siden slutten av juni i år. Etter to flotte dager med toppturer fra Gjendebu reiste Tshering (Tshering Pande Bhote) og jeg til Turtagrø 16.8.13 og overnattet der. Frokost på rommet i annekset. Masse folk på Turtagrø. Turstart kl 0630. Tunge sekker da vi hadde med oss utstyr for eventuell overnatting i Hytta på Bandet. Vi traff ganske mange andre turfolk. De fleste skulle klatre Dyrhaugsryggen fra sør. Været var brukbart, men heller ikke mer. Overskyet, lett regn, men heldigvis lite vind. Fremme ved Skagastølsbu kl 0930. Her fikk vi varm te og sjokolade av en hyggelig polsk turist som hadde overnattet i hytten. Vi satte fra oss utstyr, pakket om og fortsatte med lettere sekker. Jeg var godt forberedt på turen, ikke minst takket være grundig rapport med gode GPS-data fra turen til Chris (Christian König) og Olepetter (Ole-Petter Andersen) 27.8.12. Takker for dette! Vi gikk Berges Chausse - Slingsbybreen - Maradalsryggen inn - lettgått og uten nevneverdige problemer. Slingsbybreen var oppsprukket og delvis isete, så her brukte vi stegjern og tau. Svaene hadde heldigvis tørket opp ila morgentimene, og var helt uproblematiske.

Så kom vi til Maradalsryggen - skulder mot Slingsbybreen - klyvepunkt, og det bærer sitt navn med rette! Fjellet var vått og sleipt med få og usikre tak og med bratte sva under passasjen. Her skal en ikke gli ut! Tshering forsøkte seg først med sekk på ryggen, men returnerte. Uten sekk fikk han ved hjelp av isøksen sikret såpass bra at han kom seg opp forbi klyvepunktet. Deretter dro han opp sekken og sikret meg. Klyvingen var i og for seg ikke så vanskelig, men stedet er veldig eksponert, og en utglidning ville i beste fall bety slutten på turen! Tsherings bilder:

Oppe på Maradalsryggen ca. kl 13. Vi gikk først ut til Jernskartinden. Her er det egentlig to topper - den lengst mot SØ (mot Kjerringi) er den laveste og har GPS 441452 6813919. Den andre og litt høyere toppen ligger ca. 50m lenger NV på GPS 441395 6813969. Oppdaterer koordinatene for Jernskartinden på PB til dette.

Etter en matpause var vi klare til å fortsette nordover Maradalsryggen ca. kl 1340. Vi benyttet løpende sikring på enkelte partier, men stort sett gikk vi "løst" uten tausikring. Været var heller blitt dårligere med mindre sikt, men steinene var i alle fall tørre, og det var fine klatreforhold.

S3 for Nørdre Maradalstinden
Oppe her etter en liten halvtime. Liten varde på GPS 440929 6814237.

S2 for Nørdre Maradalstinden
Greitt opp her også. På toppen etter 15 min. GPS 440851 6814312.

Så fulgte en kort rappell (10 m) ned på vestsiden til skaret mot S1.

S1 for Nørdre Maradalstinden
Her begynner moroa! Som nevnt av andre er det to muligheter opp til S1 - enten omgåelse via svaene på vestsiden eller rett på. Med Tshering på laget var det ikke noe vanskelig valg. Vi gikk rett på. Det var ukomplisert klyveklatring opp til til den skrå hyllen SØ for selve toppen. Herfra klatret Tshering opp en renne mot vest og satte sikring. Deretter kom han tilbake og lot meg klatre opp mens han sikret nedenfra. Klatringen gikk rimelig greitt, men hadde helt klart ikke vært noe for meg uten sikring! Etterpå klatret Tshering opp litt lenger mot høyre (øst), og han syntes dette var litt enklere.

Oppe på S1 kl 1520, glade og stolte begge to! GPS 440778 6814397.

Fra S1 var det lett klyving til den høyeste av toppene på Maradalsryggen:

Nørdre Maradalstinden
Oppe her kl 1532. Middels stor varde på GPS 440723 6814470.

Turen gikk videre til "blåtoppen"

Nord for Nørdre Maradalstinden
Lett ut hit. Toppen er markert med en liten steinvarde på et flatt parti av fjellet. GPS 440686 6814521. Noen få meter lenger mot nord er det et punkt som er noen cm høyere enn der varden står. Dette punktet ligger på toppen av en steinformasjon hvor det går rett ned mot Maradalsbreen mot øst. Det var mulig å komme seg opp der fra vestsiden, og det måtte vi selvfølgelig gjøre! Vi la en liten stein som markering av stedet på GPS 440682 6814523.
Mayhassen (Øyvind Mathiassen) har av uvisse grunner Nord for Nørdre Maradalstinden som en av sine favoritt-topper. Har du vært oppe på det høyeste punktet da Øyvind? Hvis ikke må du nok ta deg en ny tur!

Vi fortsatte videre nordover mot dagens siste mål:

Sør for Sentraltinden
Først måtte vi ned en ca. 3m høy, bratt vegg der vi brukte tau. Litt lenger nord kom vi til et rappellfeste med masse slynger. Vi gjorde oss klar til en lang rappell - anslagsvis 22-23 m slik at det akkurat holdt med et 50m tau. Under rappellen kom jeg for langt ut mot venstre (øst) og fikk meg en skikkelig pendelbevegelse mot høyre og et ublidt møte med fjellveggen. Ingen skade skjedd, men det ble en ny og lærerik erfaring for meg. Vel nede i skaret var det lett bort toppen der vi var fremme kl 1635. For første gang på turen var det en betydelig forskjell (ca. 50m) på mine GPS koordinater i forhold til PB. Jeg målte GPS på 440546 6814678 mens PB koordinatene på PB er oppgitt til 440584 6814626, altså 40-50m lenger mot SV. Jeg mener bestemt at mine koordinater er korrekte for der var det en varde. På PB koordinatene var det ingen markering. Hvis mortenh (Morten Helgesen) er enig retter jeg koordinatene på PB.

© Knut S. Andersen

Returen til Hytta på Bandet
Klokken var nå blitt 1640, og vi var ferdige med de planlagte toppene for dagen. Tshering hadde studert mulighetene for en retur ned på vestsiden av Maradalsryggen til Slingsbybreen, og vi valgte å satse på dette. Vi fant en renneformasjon omtrent midt mellom Sør for Sentraltinden og Nord for Nørdre Maradalstind og begynte nedoverturen der. Det ble etterhvert både bratt og løst fjell og vi måtte til å rappellere. Omtrent midtveis kom vi til en meget bratt snøflanke med helling på over 40 grader. Snøen var fin og ga godt feste, men det det ble en tidkrevende affære å ta seg ned baklengs skritt for skritt. I alt satte vi opp fire rappeller hvorav en for å spare tid før vi endelig var nede på Slingsbybreen kl 1830. Til tross for at vi brukte nesten to timer ned gikk det antagelig raskere enn om vi hadde returnert den veien vi kom opp. Det var nå fint å gå ned Slingsbybreen, og ikke nødvendig med stegjern. På GPS sporet ser returen over Slingsbybreen merkelig ut! Det ser ut som om bi har virret frem og tilbake flere ganger over breen, men dette er bare GPS-surr. På det opprinnelig GPS sporet lå det også inne en "bestigning" til en ukjent topp på over 2500 m fra Slingsbybreen, noe som straks ble bemerket av Nils (Nils Haugene) og slettet! Dette er tredje turen med merkelige GPS utslag i Hurrungane!
Da vi nærmet oss Berges Chaussé fortsatte vi ovenfor og parallelt med denne langs en fin og lettgått rute. Tilbake ved Hytta på Bandet kl 1930. Etter et lite posemåltid valgte vi å pakke sammen sakene våre og returnere til Turtagrø der vi var fremme va kl 2230 etter en flott, meget spennende og opplevelsesrik tur til noen av Jotunheimens mest utilgjengelige topper! Tusen takk til Tshering for bunnsolid guiding og hyggelig turfølge!

Flere bilder: