Lang rundtur over Mjølkedalspiggen og Sagi (15.08.2013)  

Langtur

Planen var egentlig å sette kursen mot Bergen denne dagen, men da yr.no kunne meddele at Jotunheimen skulle bade i sol og varme, måtte hjemreisen utsettes en dag. Jeg hadde lenge drømt om en rundtur over Mjølkedalspiggen og Sagi og det var nettop denne turen jeg bestemte meg for å gjennomføre i dag.

Jeg freste innover Tyin og parkerte ved Fondsbu. Jeg fulgte deretter stien mot Olavsbu. Jeg var ikke den eneste som utnyttet denne findagen i fjellet. Det var fullt av biler på parkeringen ved Eidsbugarden og jeg traff stadig folk innover mot Olavsbu. Da jeg kom inn til foten av Storegut tok jeg av fra stien og gikk vestover og holdt nedenfor denne toppen helt til jeg kom inn til bunnen av Mjølkedalsbreen. Jeg tok meg deretter opp på fortoppen som heter Mjølkedalspiggen Sørøstfor på 1987 moh. Oppover her var det en del grus og løsstein i begynnelsen som man måtte være obs på (man kan skli og falle). Videre oppover var det ikke den store utfordringen. Enkel klyving på slutten. Jeg tok meg deretter videre bort på traversen mot Mjølkedalspiggen 2040 moh. Oppover her var det litt mer utfordrende klyving, men det er fast og fint fjell med gode tak.

© Endre Myrdal Olsen

Etter å ha tatt en drikkepause og en sjokoladebit på toppen bar det nedover og retning Vest mot den lille knausen Vest for Mjølkedalspiggen 1950 moh. Ned fra Mjølkedalspiggen måtte jeg ta det litt rolig grunnet at det var litt bratt, men igjen gode tak på fast fjell. Jeg kom etterhvert ned mot steinrøysen og da var det bare å løpe lett bortover. De fleste som ikke samler på topper vil nok unngå denne ved å gå sør for den. Det er altså mulig om man ikke gidder og ta seg over den. For meg er dette enda en topp å ha i lommen. Det gikk kjappt å ta seg opp. Litt enkel klyving og vips er man oppe. Nå tok jeg meg videre bort til foten av Søre Sagi. Jeg krysset et lite snøparti og startet klyvingen oppover. I starten var det løsstein, men fast fjell ventet lenger oppe. Det var litt brattere opp her enn opp til Mjølkedalspiggen, men hvis man konsentrerer seg og tar det rolig går det bra. Jeg kom omsider opp på toppen. Siden dette var en langtur måtte jeg være effektiv og brukte ikke lang tid på toppene. Varden fikk sin stein og jeg traverserte videre.

© Endre Myrdal Olsen

Det var nå den største utfordringen på turen skulle starte. Nørdre Sagi sett fra sørøst ser ut som ett lite tårn av svære kampesteiner som er plassert hulter til bulter og den er svært luftig. Jeg tok meg forsiktig over en liten egg med stup på begge sider. Den siste delen er en hammer som står litt i veien. Jeg valgte å ta meg opp litt sør for denne. Klyvingen her var på grensen til å være teknisk, men det skal gå fint for alle med litt komfortabelhet for høyder. Det kryr av gode tak og sjekker man at steinene sitter fast og ikke er løse er det grei match opp her. Jeg fant en kile på veien opp som jeg prøvde å røske løs, men den satt bom fast. Jeg kom omsider opp på toppen av Nørdre Sagi 2040 moh. Nå gjenstod en topp. Sagi N2. Bort til denne var det plankekjøring og med enkel klyving stod jeg kun noen minutter senrere på denne 2025 meter høye toppen. Jeg tok en drikkepause og satt meg ned for å tenke litt.

© Endre Myrdal Olsen

Planen var og traversere samme vei tilbake, men jeg var svært skeptisk til å klyve ned fra Nørdre Sagi. Jeg så også for meg at det ville ta svært lang tid over hele traversen tilbake igjen. Ting går som regel alltid greit opp, men det er verre ned igjen. Jeg fant fram kartet og så etter andre muligheter. Jeg kunne ta meg ned fra Sagi på sørsiden og følge foten av hele traversen tilbake og ta meg opp på Mjølkedalspiggen Sørøst for, men utfordringen var nedstigningen fra Sagi N2 på sørsiden. Det så svært bratt ut på kartet og ovenifra så det ut som ett lite overheng dominerte på slutten.

© Endre Myrdal Olsen

En annen mulighet var å ta meg ned fra Sagi N2 på nordøstsiden og komme inn på stien fra Skogadalsbøen til Fondsbu. Dette krevde en laaaang tur tilbake til Fondsbu, men jeg valgte og gå for denne løsningen. Klokken var nå blitt 18.15 og med tanke på hvor langt det var måtte jeg "GI GASS" sagt på forsvarsvis i slike situasjoner. Det gikk fint ett stykke nedover, men jeg gjorde plutselig en stor feil. Jeg ble litt for ivrig etter å komme så langt på nordsiden av breen som mulig og dette resulterte i at jeg tok av mot nord altfor tidlig i stedet for å følge nordøstryggen nedover som var noe slakere. Jeg hadde plutselig havnet rett over ett stort overheng ned mot breen. Jeg speidet etter muligheter nedover og fant etterhvert en liten rute. "trodde jeg". Jeg kløv meg med magen mot veggen nedover, men det viste seg bare å bli brattere og brattere. Som om ikke det var nok skulle det bare bli verre da smeltevann fra snøflekkene lenger oppe rant nedover fjellsiden og gjorde det glatt. Da jeg på ett tidspunkt skulle ta foten ned på en stein, sklei jeg, men holdt heldigvis ett godt grep i veggen. Jeg utbrøt ett høyt "FAEN" (folk på Skogadalsbøen hørte meg sikkert). Dette var ikke lenger forsvarlig og jeg måtte bare inse at eneste mulighet og komme seg ned var og klyve opp igjen og følge ryggen lenger mot nordøst.

© Endre Myrdal Olsen

Etter å ha kommet opp igjen måtte jeg erge meg litt over hvor tidkrevende denne feilen hadde vært. Jeg hadde brukt 30 minutter på å knote nede i det helvette av en bratt fjellside med grus, løsstein, mose og vann. Men det SKAL være forsvarlig. Og spesielt på nedstigningene må man vurdere nøye. Jeg kom etterhvert sakte men sikkert lenger ned fra nordøstryggen. Det var litt bratt her og der, med mye løsstein, men så absolutt bedre enn det jeg for en liten stund siden hadde rotet meg borti. Etter å ha kommet ned på nordsiden av breen skrådde jeg nordøstover og kom omsider inn på stien. Det er alltid behagelig å komme inn på T merkede stier etter en lang dag med hyppige vurderinger av ruter over en travers med opp og nedstigninger. Her kan man bare gå i sin egen verden og kun se etter neste T. Luksus. Jeg holdt nå ett meget høyt tempo og måtte ignorere sulten en liten stund. Her var det bare plankekjøring bortover. Klokken var blitt 19.00 da jeg ankom stien som går fra Skogadalsbøen til Fondsbu og målet var å ankomme bilden klokken 22.00 ved Fondsbu.

© Endre Myrdal Olsen

Det var behagelig og gå i Mjølkedalen med Mjølkedalstinden og Storegut som ruver på hver sin side av dalen og badet i kveldslys. I vest hadde skyene begynt å tykne til og lavtrykket som var meldt neste dag startet nå med forberedelsene. Camelbacken hadde gått tom og jeg stoppet ved vannet på høyde 1340 for ta en slurk, få i meg noen nøtter og ta på meg jakken da det blåste kjølig. Jeg kjente meg ikke noe særlig sliten og holdt tempoet oppe videre nedover mot Fondsbu. Da jeg kunne se Fondsbu så jeg på klokken og begynte å løpe. Folk som stod utenfor hyttene sine ved Fondsbu tenkte sikkert sitt når en fyr kommer løpende ned fra fjellet klokken 21.30 om kvelden. Jeg måtte stoppe ved Bygdinvannet og ta en siste stod slurk med vann før jeg løp siste bit bort til bilen. Klokken var blitt 21.47 da jeg ankom bilen. Jeg hadde altså klart målet mitt om å være der til 22.00. En fantastisk rundtur hadde det vært med mange topper, utfordringer og en lang marsj som avslutning.
Takk for turen!