Lang dagstur og tre nye 2k-topper (07.08.2013)

Parkerte ved Eidsbugarden etter en natt i bilen nær ved – jammen lenge siden jeg har vært der! Såpass lenge at de har satt opp betalingsautomat siden sist; 50 kr døgnet. Betalte med kort, og la i vei i godt tempo kl 07.45. Det var overskyet, men meldt opplett i løpet av dagen.

Brukte en times tid på stien langs Bygdin, en sti jeg fant ganske kjedelig, før jeg begynte på motbakkene. Fordelen med å komme litt høyere var at det ble færre insekter – og mer utsikt. Snart på bru over elva som renner fra Høystakktjernet. Her så jeg en umerket sti mot øst; den som går opp mot Galdebergtinden. Siden skyene fortsatt lå tungt, gjorde jeg om på planene der og da. Jeg ville ta den minst spennende toppen først, i håp om bedre sikt på Slettmarkpiggen seinere på dagen.

Galdebergtinden
Stien var lett å følge opp til rundt 1500 meter, da jeg mistet vardinga, og tråkket var mindre tydelig pga masse stein. Samme det, her skulle det likevel være ganske greit oppover. Dagens fjerde eller femte telefon ringte i sekken, nå måtte jeg se å få satt den på lydløs. Det var en telefonselger, som ikke fikk framført særlig mye av sitt budskap!

Det gikk i skyer hele veien opp, men litt sikt fikk jeg da heldigvis mot slutten. Deilig å notere en ny 2k-topp igjen, den første denne sommeren faktisk. Så at det var bratt ned mot øst, en kort taulengde med rappell antakelig. Var kjapt klar for retur; gps-en viste at det på nordsiden skulle ligge en diger snøfonn eller bre, og jeg sjekket ut forholdene: Litt bratt, men ellers ganske hard snø og ingen antydninger til sprekker noen steder. Fulgte snøen ganske nær fjellet på veien ned, og tror jeg sparte litt tid og krefter på dette veivalget. Ser i ettertid at det kanskje var i dristigste laget. Hadde snøen vært hardere, ville jeg neppe prøvd meg.

Slettmarkkampen
Tok en god pause nede ved Uksedalstjernet. Hadde nå vært på tur i drøyt 4 timer, og syntes det gikk riktig kjapt unna. Formen kjentes svært god i grunn, men for å være på den sikre siden slo jeg av på tempoet oppover mot Slettmarkkampen. Igjen forsvant jeg inn i skyene, og igjen fikk jeg litt sikt på toppen, heldigvis. Det er lite å si om veien opp hit; stein er vel stikkordet? Jeg gikk først rett forbi toppvarden, da jeg så en varde lenger mot øst som virket like høy.

Slettmarkpiggen
Nå var jeg spent på klyvepunktet i øst. Fant dette lett, da det er godt merket med varder. Traverserte først lett ca 10 m mot nordøst – dvs det går noe nedover også, inntil et litt kinkig punkt. Rett bortenfor (3m) var den store steinblokken, som var beskrevet i føreren. Men for å komme bak den, måtte jeg enten ned det kinkige punktet, eller satse på armgang etter en kant, og så rundt et lite hjørne. Jeg satset på det første, og kilte meg ned en sprekk, fant et greit tak, og svingte meg greit over svaet. Så lett bak steinblokken og noen meter til i travers, før det var greit å klyve ned.

Videre var det lenger opp til Slettmarkpiggen enn jeg hadde trodd, og skyene ville slett ikke lette denne gangen. Noe brattere klyving mot slutten, før en kvass egg ledet 3-4 m opp til en spiss topp med varde. Herfra gikk det bratt og langt ned på andre siden, og siden gps-en bekreftet at dette var toppen, var det nok det. Leit at jeg ikke fikk skikkelig utsikt!

Fulgte stort sett samme vei tilbake, men prøvde ut den andre opplagte ruta ved klyvepunktet opp mot Slettmarkkampen. Det var ikke utsatt, men klatreteknisk godt på 2-tallet, vil jeg si. Jeg kløv ganske rett opp et par meter til venstre (sør) for den store steinblokken.

Lang retur med ekstra toppbesøk
Selvsagt ble været langt bedre da jeg nådde Uksedalen, og siden det var mye igjen av dagen, ville jeg gjøre noe mer. Jeg hadde ikke lyst på den kjedelige etappen ved Bygdin, så jeg fant på gps-skjermen en sti vest for Grønebekktjernet. På avstand så jeg at dette alternativet nok bød på vading av elv, men nå varmet sola godt, og jeg var motivert for Høgbrøtet også.

Gjorde først en nordlig sving rundt Grønebekktjernet i lettgått gressmark, før en elv fra NV tvang meg til en kort vading. Det var bare avkjølende og slett ikke kaldt! Fulgte så varding og rester av en sti et lite stykke mot vest, før jeg skar ut til høyre i «fritt lende» der stien bøyer av mot sørvest. Møtte noen reinsdyr som kjølte seg ned på snøflekkene her, og fortsatte greit opp på ryggen, som ledet mot toppen. Jammen var det ikke bok i kasse her også! Kjekt å ha litt framdrift på «Valdreslista» samtidig med en 2k-tur.
Følte meg fortsatt i god form, overraskende etter nesten 10 t gange uten så mange eller lange pauser. Noe av forklaringen må ligge i den lille sekken jeg brukte; 3-4 kg på ryggen merker en knapt. Nå var jeg imidlertid helt tom for mat, sjokolade og energidrikk, og visste at trettheten snart ville melde seg. Best å komme seg ned og hjem!

Kunne nok gått ned bratta rett i sør fra Høgbrøtet, men «safet» og fulgte ryggen mot vest et stykke, før det var lett å gå ned. Peilet meg deretter inn mot stien som kommer øst og sør for Gravatjernet, og så at denne krysser den digre bekken, som jeg dermed slapp å gå over. Fin og bratt sti ned til Bygdin. (Kommer man motsatt vei, går langs Bygdin og vil opp, er denne stien ikke lett å få øye på i det tette krattet. Her er derfor et gps-punkt hvorfra stien er lett å følge oppover: 32 V 463441 6805511)

Tilbake ved bilen, nå i strålende vær, etter 11 timer på tur.