Østpilaren på Søndre Trolltind (04.06.2026)
Written by Þróndeimr (Christian Nesset)
| Characteristic | Alpine climbing |
|---|---|
| Duration | 15h 20min |
| Distance | 15.3km |
| Vertical meters | 1,597m |
| GPS |
|
| Ascents | Søndre Trolltinden (1,536m) | 04.06.2026 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Hornaksla p-plass (55m) | 04.06.2026 |
| Søndre Trolltind - Østpilaren (1,000m) | 04.06.2026 |
De siste dagene og ukene har jeg og Alf (nå 17 år) fått klatret mye på Hornaksla og Norafjell så nå flyter det veldig bra og jeg tror vi begynner å bli mer og mer effektiv. Jeg har fått ledet tradruter opp mot grad 6+, mens Alf ledet sin første 7+ nå nettopp.
Alf er veldig sulten på de lengre rutene, så dagen før var vi oppi Hornaksla å så litt på Østpilaren opp til Søndre Trolltind, også kalt Semeltind. Helst så vi på varianten direkte opp toppveggen som i klatreføreren kalles "Utsteg direkte" gradert 6+. Det som kanskje er litt tøft med denne ruta er at selve cruxene kommer helt øverst, trolig etter 10 timer i klatreveggen. Slik jeg har sett det så langt leder Alf svært trygt og behersket selv etter mange timer på tur. Han er en veldig sterk klatrer og gjør et utrolig godt arbeid med forankringene.
Ruta opp er lang, ganske nøyaktig 1500 høydemetre, mye svaklatring opp til 700m før det blir noe snillere opp til 1000m. Ruta er gått en gang i august 1993, usikkert om den er repetert. Pilaren opp til 1100m er gått en gang på 1960-tallet. Helt i nedre del vurderte vi ruta som noe utsatt for steinsprang grunnet stor snøsmelting i fjellsidene og særlig i gjelet/bollen under Søndre Trolltind/Breitind. Vi planla derfor å gå en noe direkte variant her i forhold til ruta som står striplet inn i bildet i føreren. Tanken var også at denne ruta kanskje er en god oppvarming mot mer tekniske ruter som for eksempel sydpilaren på Mongejura.
Både jeg og Alf har lite erfaring med såpass lange klatreturer, så det skulle bli interessant å se hvilken tid vi fullførte dette på. Vi pakket i alle fall sekken full av drikke, snop og energi til en meget lang dag!
Av utstyr tok vi med oss to 60-meterstau, 15-20 kammer og 10-15 nøtter, kortslynger, fem-seks 60-slynger, fire 120 slynger og to 180-slynger, samt 10m ekstra taustomp. På en såpass omfattende tur må det nesten regnes med noe svinn, enten om man uheldigvis setter inn en kam eller nøtt som ei bombe eller om man mister noe når det røyner på oppi der.
Jeg sov vel under 2 timer før turen, ute var det fortsatt 21c varm, klam og tung luft kl 02.00 så det hjalp ikke. Som vanlig er det et par ting man vil tenke igjennom også, alt fra ulike scenarioer under turen til plan og logistikken.
Jeg hentet Alf på hybelen sin i Åndalsnes og kjørte opp til Hornaksla hvor vi startet å gå litt over kl 05.00. Vi krysset jernbanebrua og gikk litt langs en tydelig sti ved elva før vi fortsatte opp bekken som kom fra snøfeltet. Det ble noen ti-metringer med ordentlig tett krattskog, men langt fra så ille som det kunne ha vært. Før turen hadde vi begge fått i oss rundt 1 liter vann allerede så vi måtte begge tisse før vi hadde kommet fram til snøfeltet. I sekken hadde vi med oss 2l vann hver. Forventet ikke noen mulighet for å finne rennende vann videre opp i løypa.
Jeg fikk lede første taulengde. Ut ifra bildene jeg tok dagen før fra Hornaksla så dette relativt greit ut og ruta opp var ganske åpenbar sett fra bildene. Ruta sa seg også selv når jeg klatret opp, men ble på et tidspunkt noe hardere enn forventet og mer vertikal enn forventet, men igjen vet jeg godt at man aldri kan stole på bilder tatt fra ulike perspektiver. Første taulengde hadde en 10-15m med vedvarende 5'er-klatring hvor flere av flyttene trolig er oppe på en 5+.
Alf ledet videre oppover hvor vi gikk ett stykke uten mellomforankringer da det var snilt svaterreng. Etter dette partiet var vi også ute av den mer risikable nedfallssonen for steinsprang, resten gikk langs rygg opp til toppveggen.
I terrenget på taulengde 5 gikk vi nok feil. Der skulle vi ha prøvd oss mer mot høyre ser vi i etterkant. Vi fulgte heller ett tydelig sprekke/diedersystem opp til markante hyller før sprekkene ebbet ut på ei smal list over svært vertikalt og eksponert sva. Alf ledet denne og brukte litt tid på å finne ut hva som var fornuftig der oppe. Men plutselig forsvant han ut fra syne og sakte men sikkert gikk tauet litt og litt ut før han ropte standplass. Jeg skulle nok ha fått et bedre bilde av denne varianten, men jeg synes at det ene flyttet der trolig er hele turens crux med et flytt som jeg kanskje ville ha satt på 7er-graden, men vi har bestemt oss for å være å la den stå på 6+. Cruxflyttet var heldigvis godt å få sikra samt videre opp risset som holdt flere flytt høyt opp på 6er-graden.
Etter dette ledet jeg de neste taulengdene, særlig taulengde 7 var artig og akkurat passe krevende med mye vedvarende 5er-klatring i riss, dieder og sva. Ikke lenge etter var vi oppe på slakere terreng rundt 720moh og tok av oss tauet. Herfra gikk vi til fots opp til tydelig svahammer på 920moh hvor vi måtte fram med tauet igjen. Ved 920m hadde vi vært på tur i 6 timer.
Første forsøk opp svahammeren (taul 9) ble en bom, kom meg greit opp i starten før den eneste veien videre gikk over svarte våte sva. Kjente litt på hvor såpeglatt dette var før jeg raskt tok avgjørelsen om å avbryte med en gang før jeg mistet mer tid på noe som var høyrisikabelt. Vi gikk ned og gikk rett på et annet tørt dieder med sammenhengende riss opp gjennom hele taulengden på fin 4er-klatring. Turens 7'ende time ble passert på 1000m.
Her tenkte vi høyt og så kanskje for oss å toppe ut om 4 timer om alt gikk helt smurt.
Fra 1000m til start av toppveggen gikk vi gjennom et område med mye småklatring her og der. En god del løsmasser i hele området. Noen friske partier, særlig ett riss gav veldig fin og vedvarende 5+ og 6- klatring i 15'ende taul.
Vi kom opp på ei tydelig hylle rett under toppveggen. Der var vi litt desorientert i forhold til hvor vi var på tegningen i klatreføreren. Noe stemte ikke helt og vi så for oss at vi sto på en av to mulige steder i forhold til illustrasjonen. Fra denne hylla var det vedvarende klatring vertikalt til toppen over 6 taulengder. Alf ledet ann mot det som var enten en taulengde 6'er klatring eller 6+ alt ettersom hvor vi egentlig var. Da Alf startet på toppveggen lå vi på 9 og en halv time på tur.
Alf klatret opp ca 30m hvor han havnet litt inn i fjellet med tydelig overheng. Han brukte litt tid på å prøve seg opp og ut høyre før vi kom til konklusjonen at han nå sto i en nisje som anvist i illustrasjonen i klatreføreren. Dermed viste vi at han nettopp klatret cruxlengden på 6+ og skulle ut til pinakkelen på neste lengde.
Jeg klatret opp til Alf i nisja mens ettermiddagsbyger begynte å trekkes gjennom Romsdalen. Det regnet litt i 5-10min, men det så ut som det verste gikk andre steder. Det rakk uansett å bli litt vått og fuktig for anledningen!
Neste taulengde gikk opp langs en frittstående pinakkel. Dette er nok hele turens høydepunkt! Her var det mange ville flytt, samt at eksponeringen sprengte nesten skalaen! Det startet med et heftig og veldig eksponert flytt ut over noen lister, hvor kropp og sekk egentlig ville bare utover. Det fantes ett godt tak som jeg måtte gå ifra mot ett tak hvor jeg fikk noen få fingrer fra. Var egentlig bare å gasse på over og ha litt momentum før jeg glapp! Opp pinakkelen var det flere artige flytt opp mellom den å fjellveggen før man måtte stå på pinakkelen for videre klatring opp. Der kom nok turens andre crux. Skal være grradert 6, men både jeg og Alf synes den var et nokså hardere flytt enn 6+ lengre nede.
Noen bilder fra 19'ende taulengde ved pinakkelen.
Etter 19 taulengde ledet jeg 20 taulengde. Her bommet jeg nok på riss, og gikk et riss over 10m i skrå vinkel med noe takoverheng lengre til høyre. Denne varianten var nok oppe på en svak 6'er grad og hardere enn 5+ risset vi kanskje skulle ha gått. Etter dette fikk jeg et taudrag jeg ikke likte så jeg satte stand. Alf ledet opp neste, grad 5 før dreiing mot høyre. Der ble også taudraget såpass kraftig at han valgte å sette stand. Jeg ledet 22 taulengde videre. Her var det svært blokkete, løst og krevende fjell å navigere i, men jeg fant etter hvert en løsning opp bak ei stor blokk og rundt til nordsiden før jeg fikk avslutte med en litt finere 5- lengde til vi toppet ut i sola på toppen.
Vi toppet ut etter rett under 14 timer på tur, 3 timer mer enn det vi trodde hvis alt skulle ha gått så smurt som vi så for oss neddi der. Toppveggen gav utrolig fin og variert klatring, men også noe utfordrende å orientere i med vår kompetanse. De siste to taulengdene går over særs løst og blokkete terreng hvor ruta ikke akkurat lyser seg ut.
Retur gikk over slitsom og pil råtten snø til Trollstigplatået hvor både jeg og Alf hadde uendelig mange fall gjennom snøen! Jeg er veldig imponert over at en så ung kar har såpass høy stamina og terskel til å holde ut over en såpass lang og seriøs tur! Selv i 14 time hadde vi begge et friskt og klart hode til fortsette problemløsningene som dukket opp kontinuerlig.
Nede ved parkeringsplassen på Trollstigplatået fikk vi sitte på med selveste Jan Petter Vad, så må rette en utrolig stor takk til han da alternativene var enten taxi eller en alt for lang gåtur tilbake til Hornaksla. Med seg hadde han to baguetter som kom meget godt med!
User comments