Caminito del Rey, verdens farligste tursti (01.04.2026)
Written by Icemann99 (Vidar Gangstad)
| Characteristic | Hike |
|---|---|
| Duration | 3h 10min |
| Distance | 7.0km |
| Vertical meters | 86m |
| GPS |
|
| Visits of other PBEs | Caminito del Rey (300m) | 01.04.2026 11:32 |
|---|
Dette er ingen aprilspøk, selv om datoen skulle tilsi det. Turen starter på en bred sti i frodig natur. Men der dalen plutselig blir trangere, føres du ut på smale gangbroer som er boltet fast i de loddrette fjellveggene, 100 meter over juvet.
Velkommen til ....
Caminito del Rey
Her ser vi stien skrått ovenfra, den utveksten på gangveien litt til høyre for midten, like før den forsvinner bak fjellet, er krystallglassgulvet man kan gå ut på.
Fra livsfarlig arbeidsvei til ikonisk turistattraksjon
Caminito del Rey, eller «Kongens lille sti», har i mange tiår vært beryktet som en av verdens farligste turstier. Stien ligger i det dramatiske El Chorro-juvet i Málaga-provinsen i sør-Spania, og historien dens er like svimlende som utsikten.
Hvorfor ble den laget?
Vannkanalen og den første stien ble bygget mellom 1901 og 1905 for å dekke industriens behov for stabil strøm. For at vannet skulle flyte jevnt mot kraftstasjonen, måtte kanalen ha et svakt og kontrollert fall – uavhengig av den bratte elvebunnen langt der nede. Løsningen ble å hugge kanalen rett inn i selve fjellveggen.
For å kunne bygge og vedlikeholde denne fire kilometer lange akvedukten, trengte man en tilkomstvei. Stien ble derfor anlagt som en hylle rett ved siden av, eller delvis oppå, selve vannkanalen. Dette gjorde det mulig for arbeidere å frakte materialer langs de loddrette veggene, samt inspisere vannåren og fjerne blokkeringer under drift.
Selve byggingen var en enorm utfordring. For å kunne grave ut kanalen og sprenge tuneller inne i fjellet, måtte arbeiderne først lage en enkel arbeidsvei av treplanker på jernbraketter som fungerte som et hengende stillas. Arbeidet var ekstremt farlig, og selskapet hentet derfor inn sjømenn fra Malaga – menn som var vant til å klatre i master – samt fanger til å utføre de mest vågale oppgavene 100 meter over elva.
Den gamle og ettervhert ødelagte betongstien man ser restene av i dag, er en oppgradering som ble gjort i 1921. Da Kong Alfonso XIII skulle besøke området for å innvie den nye demningen, ble den opprinnelige og rimelig enkle treveien erstattet med en mer solid konstruksjon i betong med rekkverk. Til tross for de brutale forholdene under de første årene mellom 1901 og 1905 med konstruksjon, skal utrolig nok bare to menn ha mistet livet under arbeidet.
Det var etter dette besøket stien fikk sitt nåværende navn: Caminito del Rey – kongens lille sti.
Hvorfor ble den "verdens farligste"?
Etter mange tiår uten vedlikehold forfalt stien totalt. Betongen smuldret opp, og store deler av stien forsvant, slik at bare de rustne jernbjelkene sto igjen. Til tross for dette ble den en magnet for våghalser og klatrere. Etter flere dødsulykker på slutten av 90-tallet og i år 2000, valgte myndighetene å stenge stien helt i 2001. Den ble gjenåpnet i 2015 etter en omfattende restaurering, hvor det ble bygd en helt ny gangbro 1 meter over den gamle stien som de lokale kalte for "el camino de la muerte" (dødsstien). Nå går man på trygge trebroer med solid sikring, mens en har panoramautsikt til de dramatiske klippene, togbanen på den andre siden og elven langt der nede. Turen slutter i en luftig hengebro som virkelig tester høydeskrekken din. Neida, dette føltes sikkert hele veien... Det er en spektakulær, men trygg opplevelse for alle som tåler litt høyde.
Detaljene rundt stengingen og betegnelsen verdens farligste tursti, kan du se finne nederst i turrapporten her..
Tilbake til selve turen..
Vi fikk plutselig over oss at påsken skulle feires i Spania dette året, og som sagt så gjort. Under leting etter hva vi skulle fylle uken med, kom jeg over reklame med teksten "Verdens farligste tursti", og etter litt nettGoogling kom jeg frem til at farligheten var gått over etter en seriøs restaurering av ruten, og at det var en spektakulær tur. Så da var det å finne ut hvordan man skulle gå frem, da jeg skjønte at dette var billett basert. Siden dette kom på ganske tett oppunder selve avreisen, var det umulig å oppdrive vanlige enkelt billetter til denne turen (de selger tydeligvis ca 50 billetter pr dag i "døra", men den sjansen tok vi ikke). Siden tydeligvis mange tenkte som oss, var de utsolgt på nett for lenge siden.
Se gul infoboks, lenger ned, for hvordan du skal skaffe deg inngangsbillett.
Redningen for oss var at det var mange organiserte turer som hadde billetter ledige.
Vi brukte app'en Get Your Guide siden vi har erfaring med den på andre turer rundt i europa. Appen bidrar med meldinger til deg før turen også. Med hva du må huske på å ta med deg og kart for oppmøteplass. 'Berre lekkert som vi sier i Trøndelag'.
Og så var vi igang...
Etter oppmøte i Malaga sentrum, og litt venting da det var 3 puljer på 2 forskjellige busser som skulle på tur, bar det av sted.
Første stopp på turen var den lokale restauranten Mesón Carrión.
Dette var en toalett/frokost stopp. Toalettkø til venstre, matkø i midten og bussen, Juan, vår til høyre.
Når man endelig kom inn, var det en koselig bardisk hvor man bestilte og fikk frokosten sin.
Hvis dette ikke frister, så kan du bare ha med niste. Det blir poengtert hver gang at egen niste er helt OK. Den lokale appelsin juicen var fersk og frisk, men alt for syrlig etter min smak. Trodde at appelsiner som modnes på treet var naturlig søte. MEN ikke disse..
Rundstykket var, som de fleste som selges i dette landet, av loff varianten. Men ferskt og godt.
(Vi fant grove rundstykker både i butikker og bakerier, så det er ikke det at de ikke har det.)
Utenfor var det et skilt med dagens turmål.
Vel fremme på parkeringa, ble vi dirigert til tunnelen (som er starten av vår tur) av vår flinke guide Francisco via øreplugger og radio.
Denne tunnelen er 200 meter lang og ligger 200 meter lenger opp i veien fra El Kiosko, hvor parkeringen er. Den er i dag godt opplyst men smal og lav for en på 1,94 som jeg.
Det er en ganske spesiell start på turen – å gå fra dagslyset ved veien, inn i det mørke fjellet, og så komme ut til den spektakulære naturen på den andre siden!
Så er det en fin spasertur på ca. 1,5 km (ca. 20 minutter) langs en skogssti, så kommer vi til kontrollposten der vi fikk utdelt hjelmer og fikk en innføring i hvordan vi skulle forholde oss underveis.
Disse tunnelene ble opprinnelig hugget ut i fjellet for å gi arbeiderne og ingeniørene tilgang til damanleggene og kraftstasjonene inne i juvet. Uten disse tunnelene måtte man ha klatret over de bratte fjellkammerne hver gang man skulle frakte utstyr eller personell. Da Caminito del Rey ble restaurert, ble disse gamle transportveiene gjort om til adkomststier for oss turgåere.
Det er også en mye større men kortere tunnel, men den er over 1 km lenger på andre siden så den er ikke så mye i bruk.
Det var heldigvis lys i enden av tunnelen. Men lavt under taket noen steder for meg og en foran oss.
Skiltinga var på plass, som de fleste slike plasser i Spania.
Teksten i infoplakaten under her:
Caminito del Rey
Før midten av 1800-tallet var det bare gjetere og jegere som gikk gjennom kløften Desfiladero de los Gaitanes. Som et resultat av industrialiseringsprosessen ble det tydelig at man trengte en jernbane mellom Córdoba og Malaga for å knytte gruveområdet sammen med kullfabrikkene. Jernbanen, som gikk gjennom tunneler og viadukter, sto ferdig i 1865.
Mot slutten av 1800-tallet ble det nødvendig å finne alternative energikilder til kull på grunn av økende etterspørsel. Rafael Benjumea var ingeniøren med ansvar for et prosjekt for å produsere vannkraft ved å utnytte høydeforskjellen ved inngangen til kløften. Prosjektet, som sto ferdig i 1906, besto i å endre vannføringen ved inngangen til Gaitanejo og lede vannet inn i en tre kilometer lang kanal mot kraftstasjonen Salto del Chorro. Vannet ble deretter sluppet ned mer enn hundre meter i det gamle vannkraftverket. En sti ble montert i fjellet for å lette vedlikeholdet av kanalen. Denne stien fikk navnet Balconcillos de los Gaitanes (Gaitanes' små balkonger) på grunn av balkongene i den øvre delen.
For å garantere vanning av Guadalhorce-dalen, selv i tørkeperioder, startet byggingen av El Chorro-dammen i Turón-elven i 1914. El Chorro-dammen og Gaitanejo-dammen lenger nede sto ferdige i 1921. Den 21. mai innviet kong Alfonso XIII El Chorro-dammen og gikk langs stien Balconcillos. Som takk for dette mesterverket belønnet kongen Rafael Benjumea Burín ved å gi ham tittelen greve av Guadalhorce. Etter ingeniørens død i 1953 endret dammen navn til det nåværende Embalse del Conde de Guadalhorce. Etter det kongelige besøket ble den opprinnelige stien popularisert under navnet Caminito del Rey (Kongens lille sti).
For å øke strømforsyningen har reservoarene Guadalteba og Guadalhorce nylig blitt bygget i det nordlige området, og reservoarene Encantada Inferior og Superior i den sørlige delen av kløften.
I år 2000 ble tilgangen til Caminito del Rey stengt av sikkerhetsmessige årsaker. I 2015 ble den gjenåpnet for publikum igjen.
Vannkanalen
Her er årsaken til den spektakulære stien. Et gradvis nedadgående vannrør (datidens sådan) hugget i fjellet. 1 meter bredt og høyt.. duverden for noen arbeidsforhold disse arbeiderne hadde. Klaustrofobi og høydeskrekk måtte være aldeles fraværende hos disse kara.
Og så er vi igang med høydetesten..
Fruen er i fortsatt godt humør og høyden er ennå ikke påtagende..
Trangt i skaret her..
Som vi ser bak oss, er det bratte vegger på begge sider...
Vi trodde vi så flokker med kongeørn over oss, men guiden forklarte at dette var gåsegribb. Han sa videre at selv om det finnes kongeørn i området, opptrer de stort sett alene eller i par, da de er territorielle jegere. Gribber derimot, er sosiale åtseletere som ofte kretser sammen i store flokker for å utnytte den samme oppdriften.
Som vi ser er det lett å ta feil på dem, spesielt når de er høyt over oss og vi ikke ser fargene på undersiden.
Photograph ©:Imran Shah
Photograph ©:Bruno Dentesani
Så plutselig, flatet dalen ut og på andre siden ser vi togbanen. Helt i enden av det vi ser er stasjonen hvor kongen gikk av for å gå på samme tur som oss. Altså han gikk derfra og ned.. Sparte seg for mange km og et par timers gåing..
Siden vi er en gruppe, blir det stans noen ganger når stien smaler inn..
Men været er fint og fruen snapper og instagrammer for harde livet... mangler bare TikTok selfier med trutmunn nå så er det fullendt... [Elsker deg kone.. ;-)]
Casa del Hoyo
Under her ser vi Casa del Hoyo-ruinene til venstre for stien, bygget midt i dalen noen få meter fra elven med jernbanetunnelene bak. Huset er oppkalt etter den løvrike skogen, også oppkalt etter appelsintrærne. Det forlatte huset er et vitnesbyrd om levemåten i en annen tid der det var et lite jordbruksområde. Dammen tok vann fra kanalen, og forsynte både familiens og appelsintrærnes hage, andre frukttrær og flokken. Huset ble bygget før demningen og det finnes registreringer fra mennesker som bodde i huset fra slutten av 1800-tallet. Det var en selvbergingsøkonomi bestående av noen få kyr, kyllinger, griser, geiter og sauer for å lage ost. På slutten av 70-tallet ble huset forlatt og ble et ly for fjellklatrere som tok seg inn i juvveggene. I løpet av 80-tallet avdekket arkeologiske undersøkelser spansk og islamsk middelalderkeramikk, noe som indikerer eksistensen av en bosetning minst fra 1200-tallet, sannsynligvis en liten gård eller et arbeidshus.
Dalen er fredet for bygging i dag og det er en stund siden siste besøk her.. Så gjenbruksverdien har muligens sunket noe..
Nå går det oppover... eller det ble feil.. vi har gått bortover og dalen bikker nedover... ja sånn var det..
Nå var jeg spent på om høydeskrekken til fruen gjorde seg gjeldende... men neida, mobilen er en fin distraksjon fra realitetene også her... sosiale medier får kjørt seg... så det gikk veldig bra ja.. :-)
Og det var like greit, for nå var det VIRKELIG høyt ned..
Med elva rett under oss og togbanen på andre siden..
Ute på en glassplate 100 meter over elva. Svarte... rakk aldri å trekke inn magan her.. Og det så jo virkelig harry ut med caps under hjelmen.. men med den skyggelua trenger jeg ikke solbriller, så da så..
Fortsatt langt ned og alt vel. Fruen er i sola og da er alt bare helt greit..
Her er den gamle stien... ikke rart det gikk med noen liv før de stengte denne..
Teksten i infoplakaten under her:
Klatring i dalen
Etter byggingen av jernbanelinjen mellom Córdoba og Málaga og Caminito del Rey på begynnelsen av det 20. århundre, ble Gaitanes-kløften et mer tilgjengelig sted for å utøve fjellklatring – en sport som da var på sitt høydepunkt.
Dette ekte paradiset for klatrere ble raskt kjent som El Chorro, hovedsakelig fordi de viktigste klatrerutene ved den sørlige inngangen lå nær togstasjonen med samme navn. På kort tid gjorde klatrere fra hele Europa fjellsidene i El Chorro til det perfekte stedet for å utøve fjellklatring i løpet av de lange vintermånedene.
I dag finner vi klatreruter i nesten alle fjellsidene på ulike nivåer, fra de grunnleggende rutene i Hoyo-dalen til de mer kompliserte som ligger over jernbanelinjene i Gaitanes.
Til tross for den teknologiske fremgangen i denne sporten, regnes fjellklatring fortsatt som en høyrisikosport, og flere har mistet livet mens de har gjort det de likte best: å klatre. I denne teksten ønsker vi å minnes klatrere som Andres, Antonio og Martín, som døde i en dødsulykke [Zipline-ulykken i august 2000, som jeg nevnte i starten], og Raphael Pfyffer som mistet livet på dette stedet [14 Feb 2010].
Så er vi fremme ved hengebroen over dalen, fortsatt 100 meter rett ned... smiler fortsatt.. dette går jo kjempebra..
Ojjsann.. da var vi her ja.. Skiltet på andre siden(ja riktig på andre siden på en enveis rute..) sto det minimum 1,5 meter melleom hver og maks 10 stk på broen samtidig.. Her er det 2, men mange lette damer da, så det går sikkert bra..
Men dette gikk jo fint jo..
En liten titt ned.. joda 100 meter kan være høyt det å..
Da er det siste biten før vi er ferdig med turen i høyden..
Et siste blikk bakover mot hengebroen. Den gamle broen vi ser bek, er en akvedukt [vannvei] i betong. Inni den tykke betongstrukturen renner (eller rant) en kanal som fraktet vann fra demningen til kraftstasjonen lenger nede i juvet.
Den er bygget med ekstremt tykke vegger for å tåle det enorme trykket og vekten av vannmassene. Den spenner over 35 meter fra side til side og henger ca. 105 meter over elven.
Den ble plassert her fordi det var det smaleste punktet i juvet, noe som gjorde det mulig å bygge en bro over med vannkanalen, uten å måtte sprenge seg gjennom flere kilometer med ekstra fjell.
Tips til deg som tenker på å ta turen
Billetter og planlegging
Billetter slippes på den offisielle nettsiden opptil tre måneder i forveien. Siden dette er en av Spanias mest populære attraksjoner, bør du booke så snart du vet reisedatoene dine.
Valget mellom "Generell inngang" og "Guidet tur"
Når du bestiller, velger du mellom to billettyper:
Generell (ca. 115 kr): Gir deg muligheten til å gå i ditt helt eget tempo.
Guidet tur (ca. 210 kr): Du går i gruppe med en autorisert guide og får utdelt høretelefoner.
Hvorfor best med generell billett:
De generelle billettene er de mest ettertraktede og blir ofte utsolgt to måneder i forveien. Spesielt i turistsesongen. Fordelen med å gå uten guide er at du får en mer harmonisk naturopplevelse. Du kan stoppe nøyaktig der du selv ønsker for å nyte utsikten eller ta bilder, uten stresset med å holde følge med en stor gruppe eller oppleve at lyden på øreproppene forsvinner hvis avstanden til guiden blir for stor.
Logistikk og reisevei fra Malaga
Vær forberedt på at dette er uansett en heldagsutflukt. Caminito del Rey ligger ca. 60 km nord for Malaga:
Reisetid: Regn med ca. 1 til 1,5 time hver vei med buss eller bil.
Tidsbruk til fots: Selve stien er totalt ca. 7 km. Fra der bussen eller bilen parkerer, må du regne med å gå 1,5 til 2,7 km bare for å nå selve kontrollposten. Totalt tar hele turen gjerne 3 til 4 timer i rolig tempo.
Viktig å huske!
Registrer deg først: Nettsiden krever at du oppretter en bruker og aktiverer denne via en e-postkode før du kan fullføre kjøpet.
Digital billett er nok: Du trenger ikke utskrift; det holder å vise billetten på mobilen ved inngangsporten.
Organisert busstur med guide
Hvis du vil slippe å organisere transport og billetter selv, finnes det ferdige pakker med buss tur-retur fra Malaga.
Pris: Dette koster ca. 7-800 kr. per person.
For de som vil ha en egen personlig guide, finns de for litt over 4000 kr. pr stk. Men da kjører de deg til og fra hotellet ditt også da, så..
Komfort underveis: Bussturene legger inn lagt inn faste stopp begge veier for toalettbesøk og matpauser, noe som gjør reisen mer behagelig.
Dette er et flott alternativ hvis du vil ha en bekymringsløs dag. Du blir hentet i Malaga, billetten er inkludert, og du slipper å tenke på togtabeller, kjøring eller parkering. Selv om det er dyrere, sparer det deg for mye logistikkarbeid og planlegging.
Litt lokalhistorikk..
Gammelt oversiktsbilde fra før den ble stengt
Ferdigbygd i betong i 1905, tenkte de nok at den skulle vare evig. Den varte i litt over 50 år før forfallet ble for alvorlig. Da var det ikke bruk for den som arbeidsvei lenger, da bedre veier gjorde den avlegs og de sluttet å vedlikeholde den. Som en "ekstremsport-sti" for våghalser, ble den brukt i 50 år til, før den til slutt ble stengt i 2001.
Hvorfor var det så farlig?
Det var ikke bare høyden, men den totale mangelen på vedlikehold. Bilder fra før 2015 viser at man mange steder måtte balansere på tynne stålbjelker over 100 meter fritt fall fordi betongdekket hadde falt ned.
Jente døde i ulykke (1993) En 12 år gammel jente som var på tur med en organisert barnegruppe falt gjennom et av de mange hullene i den smuldrende betongstien og døde. På den tiden var vedlikeholdet ikke-eksisterende, og store deler av underlaget besto bare av rustne jernbjelker med store gap mellom betongplatene.
Mange av de som gikk der stolte på en tynn sikkerhetsvaier som var boltet fast i fjellet, men som ofte var i like dårlig forfatning som resten av stien.
Zipline-ulykken (August 2000) Den mest tragiske og kjente ulykken skjedde da fire venner prøvde å bruke en gammel, rusten jernvaier som en provisorisk zipline. Vaieren strakk seg fra bruområdet over mot togstasjonen. Tre av mennene festet seg til vaieren samtidig. På grunn av den samlede vekten røk festet i fjellveggen, og alle tre falt i døden. Den fjerde vennen hadde høydeskrekk og turte ikke prøve, og ble stående igjen som vitne til ulykken. Det står i dag et minnesmerke ved enden av stien for disse tre.
Ulykker etter stenging Selv etter at myndighetene sprengte bort inngangspartiene for å hindre adkomst i 2001, fortsatte klatrere og våghalser å oppsøke stien. Det er registrert minst fire dødsfall til i tiåret etter stengingen, frem til stien ble totalrenovert og gjenåpnet i en sikker utgave i 2015.
I dag er den nye stien bygget rett over de gamle restene, slik at man under turen ser de gapende hullene i den gamle konstruksjonen som i dag fungerer som et tause vitne om disse tragiske hendelsene.
Málaga–Córdoba-linjen
Toglinjen forbinder havnebyen Málaga med innlandet og byen Córdoba og kjører på den andre siden av juvet. Mens turstien henger på den høyre fjellveggen (sett fra nord mot sør), går togskinnene gjennom 17 tunneler og over 18 bruer og 8 viadukter på motsatt fjellvegg.
Siden toglinjen fortsatt er i daglig drift, er det et vanlig syn å se moderne tog suse forbi inne i fjellveggen. Som vi ser i bildene over og under her, ligger banen i noenlunde samme høyde som Caminito del Rey, noe som gir en flott utsikt over mot oss på turstien, mens man selv balanserer på plankene på motsatt side av juvet. Dette er kanskje en av de mest spektakulære togstrekningene i hele Spania.
User comments