Lauvvikfjell + Stavslinuten (17.07.2013)

© Roger Gundersen

Lauvvikfjell
Etter en tur til Roan og Røyningvassristi med overnatting i Røyningsdalen, kjørte jeg mot Dalen og stoppet i nærheten av en tidligere landhandel rett før krysset med avkjøring til Skafså Minnelund. Her går en merket tursti til Lauvvikfjell. Turløypa er skiltet fra veien. På Peakbook-kartet ses stien striplet opp langs vestsiden av fjellet og runder inn fra nord. Den inntegna stien er nokså identisk med reel løype. To trimkasser langs stien. Den første står ca halvveis ved Slonsvik, en gammel seter. Den andre på toppen rett under masten ved døra til en hytte, satt opp i forbindelse med installasjonen. Kjempeflott utsikt herfra. Selve toppunktet ligger litt lengre bak.

Når det gjelder Slonsvik og seterbygningen halvveis på stien opp, la jeg faktisk ikke merke til denne verken på turen opp eller ned. Seterbygningen ligger nok litt gjemt bak trærne. Jeg overså sikkert noe info om dette i kassa. Det er Skafså Trim og Grendelag som står for utlegging av bøkene og rydding av løypa her. Turen opp var i grunn litt kjedelig, men belønningen i form av utsikten på toppen veide mer en nok opp for den noe ensformige oppturen. Litt sånn ”i-hjerte-av-Telemark-følelse” Brukte 1 time opp i vanlig turtempo.

© Roger Gundersen

© Roger Gundersen

Med en primærfaktor på 480 når Lauvvikfjell nesten opp i toppklassen - blant gigantene:)

Stavslinuten

pf. ≥ 500 topp

© Roger Gundersen

Fra Bessedalen
Ut fra vurderinger fra kartet og gjennomlesning av Kollas turrapport, falt valget for innfallsport nokså greit. Jeg kjørte opp Bessedalen for å ta toppen fra absolutt nærmeste utgangspunkt, opp fra vest. Veien inn Bessedalen er belagt med 40,- i avgift og egentlig en fin vei å kjøre. I og med at det ikke ligger så mange hytter her inne, hadde jeg ikke noe særlig tro på å finne noe sti opp. Ved Flatamo fant jeg første antydning til ”sti”, her var det merket inn med hvite plastbånd så jeg øynet et håp om en oppstukket løype. Gikk ut for å sjekke sporet, og det så lovende ut. Her var det også en god parkeringslomme på motsatt side av veien. Men jeg ville først se litt videre og kjørte inn til Ormestøyl. Det var ingen folk å spørre på hyttene, og bortsett fra noen traktorspor så jeg ikke noe bedre muligheter enn fra Flatamo. Kjørte tilbake og gikk opp mot toppen fra parkeringen ved plastbåndene.

Fra Flatamo forsvant håpet om en staket løype til toppen etter 50 meter, da var det ikke flere plastbånd å se. Fulgte videre opp et myrdrag og satte kursen mot toppen. Skremte opp en elg oppe ved noen myrer. Er nok et godt elgområde dette. God stigning mot toppen. Prøvde å følge noen elgtråkk noen steder, men de gikk som vanlig mest hist og pist. Traff på noen småkrenter på veien opp, men ellers greit. Mye variert skog. Mesteparten av turen går i bratte skogslier, så følelsen av fjelltur får man egentlig ikke. Fra man er oppe på snaufjellet går det nokså radig mot toppunktet og turens endemål, men da er så visst fjellfølelsen til stede, men litt synd den forsvinner så fort igjen på returen. Jeg kom inn på fjellet over Turkuppnuten.

Fin varde og utsikt på toppen. Bok til å skrive seg inn i. I fra toppboka var ny i 2009 har det ikke vært så mye besøk her oppe. To, tre gjengangere fra en hytte nede i Bessedalen går igjen. Om det finnes noe sti opp fra Bessedalen i det hele tatt, tviler jeg sterkt på, men det er forholdsvis greit å ta seg opp her, men god stigning må man påberegne:) Jeg brukte 1 time og 10 minutter til toppen, og det kjentes i kroppen:)

Selve fjellområdet her oppe heter Bessfjell, og jeg har latt meg fortelle at Bess betyr bjørn. Og som et apropos ble det skutt en bjørn på fjellet her i 2011. Sist gang det ble skutt en bjørn i Telemark, var i Rauland i 1947.