Juletur på Kvamskogen med Fredrik (22.12.2025)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Steinskvanndalen P-plass (409m) |
|---|---|
| Characteristic | Jogging |
| Duration | 6h 27min |
| Distance | 27.0km |
| Vertical meters | 2,080m |
| GPS |
|
| Ascents | Byrkjefjellet (1,047m) | 22.12.2025 |
|---|---|---|
| Fotasperrnuten (1,193m) | 22.12.2025 | |
| Iendafjellet (1,260m) | 22.12.2025 | |
| Visits of other PBEs | Kollafjell (740m) | 22.12.2025 |
| Steinskvanndalen bom (400m) | 22.12.2025 |
Jeg og Fredrik avtalte en aldri så liten førjulstur over noen topper på Kvamskogen. Nydelig værmelding med kaldt i luften og steinhard snø i fjellet. Vi kjørte vanlige terrengløpesko og brodder i dag. Parkerte ved inngangen til Steinskvanndalen. Fulgte anleggsveien til Nedrakvanndalen og herfra stien oppover mot Fotasperrnuten. Flott og bratt sti. Sammenhengende snø fra ca 900 moh. Tok på broddene her.
Det var enkelte bratte partier hvor vi absolutt ikke måtte skli. For snøen var så hard at det ville være umulig å stoppe. Fredrik hadde litt dypere og kraftigere brodder enn det jeg hadde, så han laget noen ekstra dype spor på det mest eksponerte punktet til returen.
Ren magi i høyden. Fantastisk føre og vinterstemning. Forrige gang jeg stod på toppen av Fotasperrnuten var i januar 2014. Da kom jeg opp fra motsatt side. Fint å få et gjensyn med toppen igjen.
Løp ned samme vei vi kom opp. En fryd i starten. Faktisk er det litt varme i solen på denne tiden også. Snøen var mykere i solveggen. Kom oss også greit ned alle de utsatte partiene. Vi satte nå kursen mot Fuglafjellet. Planen var å følge avsatsen på 900 moh i retning toppen. Vi kom inn i et område hvor skaren var hard og glatt som is. Plutselig skjer det som ikke skal skje. Jeg sklir og får ganske raskt stor fart. Seiler ukontrollert mot Fredrik. Han forsøker å stoppe meg, men i stedet ender det opp med at jeg sklitakler han slik at han også seiler like ukontrollert nedover. Jeg greier på et vis å bremse opp med broddene og vi stopper like før vi treffer steinene lenger nede. Fredrik er den som får juling. Noen skrubbsår og et vondt ribbein. Ganske urettferdig da han tross alt bare skulle redde meg. Jeg, som var den som startet det hele, slapp unna uten en skramme.
Vi fortsatte et lite stykke til, men begge var egentlig nå fast bestemt på å snu. Vi var heldige denne gangen, men neste gang kan det være lenger ned. Forholdene var rett og slett for harde for brodder på denne skyggesiden. Eneste som funker på dette er stegjern. Vi tok en rask avgjørelse og gav oss mens leken var god. I stedet fulgte vi samme rute ned igjen til Nedrakvanndalen og fortsatte på veien opp til Øvrakvanndalen. Herfra satte vi kursen mot Iendefjell.
På ryggen ovenfor Purkegjelet fikk vi fantastiske snøforhold. Hardt og fint, men likevel mykt nok til at vi fikk bra feste. Nå var solen på vei ned, på årets mørkeste dag. Det var fantastisk stemning i fjellet nå. Iskaldt, rosa fjell og flotte snøforhold.
Nådde omsider toppen. Inntok litt energi før vi løp ned igjen. FOR en løpetur det ble. Solnedgangen, lyset og de knallgode forholdene for løping med brodder. Vi fortsatte over Byrkjefjellet og videre ned til hyttefeltet ved Jonshøgdi, hvor det for øvrig stadig bygges flere hytter. Videre gjennom Gråsteinsdalen, hvor vi passerte Fredrik sin hytte. Herfra og ned til Røyrli fulgte vi en sti som Fredrik og hjorten har bidratt til å vedlikeholde. For min del var det bare å ligge i rygg og la Fredrik ta seg av rutevalget. Over et jorde på slutten før vi kom ned til skitrekket og parkeringsplassen. Det gjorde godt å skifte til tørt tøy. Da jeg kom hjem måtte jeg hive meg i dusjen før det bare ut igjen på førjulsbesøk hos min onkel, som jeg akkurat rakk. Takk for en episk juletur, Fredrik!
Kart
User comments