Flerdagers tur i hjemmetrakter: dag 3/4: Holtefjell på tvers (03.01.2026)
Written by Henriksen (Henrik Foss)
| Duration | 7h 57min |
|---|---|
| Distance | 18.0km |
| Vertical meters | 332m |
| GPS |
|
| Ascents | Tindkjerka (657m) | 03.01.2026 09:22 |
|---|---|---|
| Myrehogget (707m) | 03.01.2026 09:27 | |
| Surtvarden (667m) | 03.01.2026 12:17 |
Å gå fra Myrehogget til Surtvarden er noe jeg har hatt i tankene i mange år. Det er ikke akkurat spektakulært, ei heller noen drømmetur men det er artig å ha gjort det. Holtefjell på tvers om en vil, som ikke akkurat er noe å skrive hjem om. Jeg jukser nok også litt med en bestigning av Myrehogget 100 meter fra toppen, men jeg tilkjenner den til en av de ikkeregisterte barndomsturene.
Natta litt sør for toppen av Myrehogget hadde vært langt - jævlig lang. Etter 4 timer ved bålet ble det soveposen i 10 timer. Enda var det mørkt. Vinden hadde piska hele natta og økt i styrke, ergo begynte den også å terrorisere min enkle leir under presenningen. De 30-40 minuttene med ekstra lys var virkelig ikke verdt det. Sånt lærer man av. Effektive 19-21 minus med denne vinden som vrir seg ned under ulltrøya og leiker karusell rundt ryggvirvlene. Jeg klager ikke, det er en del av opplevelsen underveis og etterpå.
Etter at frokosten var fortært, ble det vandring nedover på stien før jeg tok fatt på den legendariske sjutjensdæla - viktig med en a´på slutten der.
Lettgått med fryste myrer. Noen våte gjennomtråkk men helt fint. Tjern etter tjern ble passert før Krokvannet ble forsert i kanten. Holdt meg en armlengdes avstand fra kanten - i ettertanke en mindre god ide enn å gå midt utpå. Årvåken på kartet etter utos, ellers greit.
Fra Krokvannet bar det videre innover i terrenget. Først en tur innom Tindkjerka - spesiell steinformasjon og kanskje det nærmeste man kommer en pinakkel på Holtefjell. Kløyv opp, overraskende krevende på dagens forhold. Anslår faktisk en grad 2 altså og du vil virkelig ikke ramle ned. Den er vond.
På Surtvarden var det forbanna surt, derav navnet. Fantastisk etappe ned til nordre øyvannet med snødriv og sol i det fjerne. Stort sett i le her nede. På Søndre øyvannet var det hard vind.
Videre nedover mot Gvamsetra tok jeg en variant som jeg aldri tidligere har utforska, nemlig ned til dammen på Bjørvannet. Her var det over metern med snø etter at alt hadde samlet seg opp her nede! Kan også nevne at skogen sør for Søndre øyvann og nord for Bjørvannet har et virkelig stort potensiale for pudderkjøring både på fjellski og rando. Skogen er regelrett krem. Har testa den tidligere her. Regner med at Kongsberg- og Lurdalsfolket ikke er overrepresentert på Peakbook så det ikke utgjør noen reel fare om å tipse om dette. De holder seg vel i Funken uansett.
Tok så en variant i et søkk over til Prestvannet. Her var det tildels sti. bratt ned mot selve vannnet - skremte opp en elg i farta. De er jammen raske i terrenget.
På denne siden av Prestvannet har jeg heller aldri vært så artig ny variant dette også. På demningen lagde jeg middag i solnedgangen. Bestemte meg for å gå til annekset på hytta og ha natta der. Har gått lite på sti på denne turen og det har vært helt bevisst siden de gjerne fryser med rennende vann. Stien ned fra Prestvannet var regelrett et helvete.
Fyr i peisen og stort innhugg av sjokolade. Med ei bok av psykologen Daniel Kahneman om hvordan vi tenker er ikke akkurat spennende, men julegaver må nesten leses. Har som mål å lese en bok i måneden i 2026. Bør være gjennomførbart.
Må også nevne at mye av gleden med GPS-spor er å studere de i ettertid. Det er mye av grunnen til at jeg går og surrer rundt for meg selv - den store gleden med å bruke kart og kompass. Telefonen lå pent pakka i brystlomma, uansett ubrukelig over tid i dette været. Å treffe og lese terrenget gir en enorm mestring. Her har jeg truffet på 98 prosent av veivalgene mine, og det på 5 meterskvoter. Det er moro når man treffer så godt. Eneste feilen er øst for Tinnkjerka på vei ned nord for det navnløse tjernet. Denne kvota bomma jeg rett og slett på.
User comments