Sakshaug gamle Kirke - Inderøy - Trøndelag (06.07.2025)

Besøkt 14.00
Her er det IKKE Kirkeskip

Sakshaug gamle kirke er ei steinkirke fra 1100-tallet i Inderøy i Trøndelag. Den er bygd i normannisk stil med noen gotiske trekk etter en ombygging på 1200-tallet. Kirka ble antagelig innviet i 1184, og gikk ut av bruk da nye Sakshaug kirke ble innviet i 1871.

Kirka ligger på en naturlig terrasse, med skrånende terreng både ovenfor og nedenfor. Verken koret eller skipet er plassert i en helt nøyaktig øst-vest-retning, og kirkeskipet er i enda større grad «vridd opp på terrassen» slik at det er en skjevhet i grunnplanen.

Det har tidligere vært vanskelig å datere kirka tilfredsstillende fordi vinduene i koret har nyere, gotiske, stiltrekk enn resten av bygget. En bygningsarkeologisk undersøkelse og studie av steinhuggermerker i 2007 konkluderte med at koret ble påbegynt etter 1130, kirkeskipet ble bygget mellom 1150 og 1184, og koret ble ombygd med gotiske vinduer 1220–1230. Gjennom tidene har både eksteriør og interiør endret seg betydelig. Ved inngangen i vest har det stått et tårn. Sakristiet i sørøsthjørnet ble bygd omtrent 1430, og de tre støttemurene på sørveggen må ha blitt reist en gang mellom 1200 og 1430. Prekestolen og altertavlen er fra midten av 1600-tallet.

Etter at inventar og trevirke var fjernet, ble kirkeruinen i 1873 gitt til Fortidsminneforeningen, som fremdeles eier den. Kirka ble restaurert mellom 1926 og 1958. Foreningen eier også Hustad kirke i samme kommune. Ingen av dem er menighetskirker, men begge brukes noen ganger i året til kirkelige handlinger. Sakshaug er en populær kirke for vigsler.

Historie

De gotiske vinduene på østveggen har vært en utfordring for dateringen av kirka.

Portalen på nordveggen, med en rest av chevronborden til h. over døra; borden daterer kirka til siste halvdel av 1100-tallet.

Det er vanlig å datere kirka til 1184. Da Gerhard Schøning besøkte Inderøy 26. mai 1774, fant og beskrev han en innskrift på veggen over koret: «Anno Dni 1184 blev denne Kirke bygd og beskikket til en Sogne-Kirke af Augustinio Archiepiscopo». Dette knytter kirka til erkebiskop Øystein Erlendsson og dette året. Innskriften er fra en senere tid, og har gått tapt en gang mellom 1774 og Nicolay Nicolaysens besøk i kirka i 1866. Man har likevel festet lit til innskriften og året 1184 som en datering av når kirka var ferdigbygd. Sammen med innskriften sto navnene på to lensherrer og en biskop som var virksomme i årene 1613–1617. Det er trolig at innskriften, som var på 1600-tallets dansk – ikke på middelalderens latin – ble påført til erstatning for en eldre innskrift som var gått tapt da koråpningen ble endret.

Kirka er knyttet til gården Sakshaug, som var den største gården i sognet og som kan ha hatt en rolle som regionalt sentrum allerede i førkristen tid. Den var fylkeskirke i Øynafylket. Det kan ha stått ei trekirke her før steinkirka ble bygget. Det har også vært diskutert om det kan være en kultkontinuitet, hvor kirka ble bygget på det samme stedet hvor det tidligere hadde vært et hedensk hov. Kirkas plassering på ei bratt og vanskelig tomt er en støtte for tanken om en tidligere bygning her; hvis det ikke hadde vært en utenforliggende, særskilt grunn til å velge denne tomta, ville kirka antagelig ha stått bedre et annet sted.

Slik det er vanlig for de trønderske steinkirkene, er koret den eldste delen av kirkebygget. Kirkeskipet kan dateres med utgangspunkt i bruken av chevronborden på nordportalen; chevroner ble brukt i tverrskipet i Nidarosdomen i årene 1140–1160 og på landsbygda i Trøndelag fram til 1190. Gitt at dekoren var det siste som ble gjort på kirka, kan byggingen av kirkeskipet dateres mellom 1150 og 1190. Koret ble bygget før dette, men ikke tidligere enn 1120/1130; som er det tidligste man ellers kjenner steinbyggverk på landsbygda i Trøndelag.