Mulig førstebestigning av Tatee Tse (5610m) (16.11.2025)
Skrevet av Þróndeimr (Christian Nesset)
| Startsted | Pangboche (Wind Horse Lodge) (4000moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Pangboche (Wind Horse Lodge) (4000moh) |
| Turtype | Alpintur |
| Turlengde | 11t 20min |
| Distanse | 14,6km |
| Høydemeter | 1655m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Tatee Tse (5610moh) | 16.11.2025 |
|---|---|---|
| Tatee Tse Iho 1 (5601moh) | 16.11.2025 |
Etter å ha returnert ned til Pangboche etter Ama Dablam satt jeg igjen med å ha lyst på noe mer, samt tid til noe mer. En tanke jeg hadde med meg fra Norge var å vurdere Cholatse (6440m) som en passelig tur å ta alene da den involverer noe mindre risiko enn de øvrige alternativene i umiddelbar nærhet. Angus har vært på Cholatse, og var mer gira på Island Peak, som jeg har vært på to ganger, seinest i fjor så den var ikke like interessant for min del igjen.
Utfordringen denne sesongen er all snøen som kom. Den lå lavt og smeltet ikke noe mer utover i november. I nord, nordvest- og nordøstsektorer lå snøen ned til 4400m, gjerne rundt 50-100cm jevn dybde. Snøen hadde blitt omdannet til en sokkersnøtype eller lett kantkornsnø uten lagdelinger i selve snøen. Det er svært krevende å tråkke ut spor i slik snø, spesielt i høydene her.
I bratt sørsektor fantes det muligheter for å komme seg høyt opp uten snøproblematikken. Her kunne snøen også være hard og fast grunnet solinnstrålinga. For min del reduserte dette alternativene betraktelig da det kun hadde blitt gått opp spor til tre topper i regionen etter snøfallet, Ama Dablam, Lobuche og Island Peak.
Ett alternativ som dukket opp da jeg prøvde å tenke kreativt var Tawoche (6542m), ett majestetisk fjell direkte opp fra Pangboche. Der var det bratt nok til at det var ganske avsmeltet i sørsektor, men ikke for bratt til at det blir for teknisk. Fjellet hadde ikke blitt besteget siden 2017 og hadde en lav kostnad på permit. Jeg og Angus ble mer og mer giret på den og jeg gjennomførte to dagsturer for å rekognosere potensielle rutevalg og risikofaktorer. Det tok noen dager før departementet i Kathmandu ga oss svar. De oppgraderte toppen til en ekspedisjonstopp og med det gikk prisen opp fra 200 dollar til 2000 dollar. Det var spikeren i kisten for den planen for vår del. Jeg og Angus delte lag, Angus gikk mot Island Peak og jeg gikk i tankeboksen.
Tawoche har flere alpine rygger, både mot nordøst, sørvest og vest med flere alpine topper over 5000m. Østryggen har to topper, den ene av de på 5600m er offisielt besteget en gang. Alle toppene på sørvestryggen (4 hovedtopper over 5000m) og vestryggen (2 hovedtopper over 5000m) er offisielt ikke besteget. Det er iallefall det jeg fant ut gjennom en dags lesning av logger på Himalayan Database.
Fra Pangboche tar Tatee Tse seg ut som en mørk og alpin umulighet. De fleste legger nok ikke merke til den da Tawoche stjeler fokuset. Under den ene rekogniseringsturen til Tawoche's sørøstflanke så jeg litt på Tatee Tse å så to mulige ruter opp som kanskje er de enkleste. Med snøforholdene som var nå ble den ene av de to rutene eliminert.
I bildet under sees øverste delen av ei renne på venstre side. Den gikk inn fra sør og jeg kunne ta meg opp dit med minst mulig gåing på snø. En del snø i renna, men det skal ha vært en del solinnstråling der etter snøfallet så jeg håpet at snøen hadde god bæring. Klyvinga eller klatringa foregikk i sørsektor og så tørr og fin ut. Vanskelig å se om ruta bare holdt seg i klyveskalaen eller om den bydde på klatring. Jeg tok med et lett 30m langt tau (4mm) jeg kunne bruke til noe kreativt om det skulle dukke opp noe mer uforsvarlig.
Det gikk greit å komme seg til innsteget til renna, men all snøen gav meg en serie gjennomtråkk som tærer raskt på kreftene og psyken i denne høyden. Hard og fin snø opp renna som forventet, er kanskje værre når man må gå i den løse ura opp her som ligger under snøen. Et stykke opp i renna ligger ei stor steinblokk i lås. Jeg gikk opp på høyre side, som jeg på forhånd hadde sett meg ut var en mulighet. Her var det fin klyving opp, men grunnet is ble dette turens crux, særlig på tur ned. Definitivt skaderisiko ved uhell, glatt fjell med få tak, men heldivis fikk jeg et godt tak med isøksa i god is ovenfor. Ovenfor steinblokka var det løsmasser, is og snø. Øverst i renna kunne jeg se ned på nordvestsiden. Som forventet utifra skyggerelif på satellitbilder var det høye stup her og ingen alternativer der for meg der. I kartbladene som ellers i Himalaya er det omtrent umulig å se forskjellene på vertikale stup og bratt lende på slike ukjente og mer eller mindre ukartlagte topper. På de beste kartene viste toppen seg fram som en flat "høe" på knapt 5400m.
Opp fra renna (ved der selfien ble tatt) var det noe ordentlig løse masser, men med fast fjell under. Fjellet er ganske skiferaktig, glatt og med små å store steinblokker som lett glir ut på denne overflaten. Ett crux øverst, under noen skumle løse blokker som var større enn meg før jeg kom opp på en rygg. Der ble det snøgåing i 20m inn i ei renne som igjen første inn i bratt sørvendt tørr renne med fin klyving opp på neste rygg.
Denne ryggen fører opp mot midttoppen (Tatee Tse Iho 1, 5601m). Jeg fulgte den opp til jeg kom til galleriene som tok meg inn i den siste renna mellom hovedtoppen og midttoppen. På bildet (bildet under) er det umulig å se, men snøen her var svært krevende å komme seg igjennom. De fleste områdene sank jeg 50-70cm ned, men innimellom sank jeg helt ned med snø til skuldrene. Snøen hadde ikke noe feste til fjellet under som bestod av is og rim. Fjellet under var også svaete så jeg måtte ta meg god tid for hvert skritt for å ikke skli utfor under snøen. Sporet under i snøen villa tatt meg 5min å gått på værst tenkelige forhold i Norge. Her tok det 25min bare for de 50-60metrene.
Siste del av turen var de siste 60-80 høydemetrene fra renna til hovedtoppen. Jeg hadde tatt med approach-sko til denne etappen, da den så ut som den mest tekniske og eksponerte delen. Klyvinga her gikk på mer fast fjell enn tidligere og klyvinga oversteg aldri grad 2+. Passelig eksponering, så dette var en veldig artig del da jeg fikk bekreftet at dette var akkurat passelig innenfor min komforsone. Selve topppunktet er noe av det kvasseste jeg noen gang har vært borti, det var såpass kvasst at det jeg fikk ikke tatt et brukbart bilde av den en gang. Fikk satt meg på toppen og la beina langsmed toppen.
På retur gikk jeg også opp på midttoppen. Ingen spor av mennesker på noen av toppene, så det er jo litt artig. Totalt ble denne turen ganske drøy med mye høydemeter. På tur ned ble det en lang time på snøflatene med gjennomtråkk som er så utrolig slitsomt i denne høyden.
Samme dag som jeg var her var også to større ekspedisjoner på Cholatse. Endelig hadde noen gått opp spor dit og jeg falt for vurderingen om å gå dit. Jeg tok turen over Cho La Pass de neste dagene, men ble ordentlig matforgiftet i Dragnag (mest trolig nudler). Under de kraftige oppkastene i denne høyden pådro jeg meg rift i halsen, særlig nedre del så det ble mye blod i de siste oppstøtene. Jeg fikk stanset blødningen, men mistet stemmen i ei ukes tid. Jeg fikk også betennelse i halsen, så jeg tok fire dagers hvile i Gokyo for å se om det helbredet nok til at jeg kunne fortsette mot Cholatse.
Jeg tok en testtur til Gokyo Ri (5370m), men betennelsen satte kroppen godt tilbake. Antibiotika ga liten/ingen effekt i denne høyden så jeg møtte returnere raskt til Kathmandu så Cholatse får stå til en annen anledning!
Navnevalg:
Toppene har ikke noe offisielt navn. Jeg spurte de eldre lokale i Pangboche etter turen. De har kun lokale kallenavn på beitemarka rett under toppene nedover sørvestryggen. De var enige i å kalle selve toppen det lokale navnet på beiteflaten under toppen (Tatee) og Tse (tind, peak). Jeg valgte å kalle midttoppen og sørtoppen for Iho (sør). Både Tatee, Tse og Iho er av Tibetansk språk og har blitt brukt på toppene her siden sherpaene bosatte regionen på 1500- og 1600-tallet. De to andre toppene på sørvestryggen har jeg navngitt etter det de lokale fortale meg om beitemarkene de hadde navn på under de respektive toppene (Fuson Tse og Shomer Tse).
Litt nerdedata for den som vil sammenligne turen til denne toppen mot andre tilsvarende topper. Sammenlignings-"analysen" jeg har for turer over 5500m. Alle data er registrert med Garmin Fenix 7.
Kommentarer