Snøvassing over Alta via della Creste (29.06.2013)

Etter en ufrivillig hviledag pga kraftig snøfall (mitt andre snøfall i slutten av juni, sukk), måtte jeg ta en enkel tur, som jeg visste bød på vassing i snø. Jeg håpte på god utsikt til Marmolada, og så dette som en rekognoseringstur.

Starta kl 8.30 fra Passo Pordoi parking, og til og med på asfalten her lå det snø. Fulgte rute 601, og ville ha plukket med meg Sas Bece (2534), men var usikker på veien, og med så mye snø, kunne det fort bli kluss. Har seinere sett at denne er lettest fra vest (stier leder fra Passo Pordoi og oppover vestryggen), men det går nok greit rett opp fra nord også (på tørt føre.) Droppet derfor denne artige lille toppen.

Passerte snart to hytter, hvorav en i alle fall må ha oppgitt feil høyde på skiltet sitt. Tråkket meg vei opp på skareføre og i vekslende snødybde (opp til knærne noen steder = slitsomt!) opp vestryggen på toppen med det noe tvilsomme navnet Col del Cuc (2563m). Ned østryggen på denne, og så gikk jeg rundt en mindre topp på sørsiden, og så like ned på Rifugio Viel del Pan. Været var fortsatt utmerket, og jeg vurderte et øyeblikk å unne meg noe å drikke på hytta. Heldigvis gjorde jeg ikke det, for jeg skulle trenge tida.

Sasso del Cappello (2551m) så atskillig mer spennende ut, og jeg fulgte et tråkk sør for toppeggen, før jeg fant en passende snørenne å kravle meg opp. Deretter lett bort til varden. Returnerte litt lenger vestover, der stien opplagt gikk ned, men i denne snøen var dette faktisk et noe mer utfordrende alternativ. Dette er den flotteste toppen på hele Alta vie della Creste, og fra dalen i nord kan det likne et kapell, slik navnet sier.

Returnerte nå helt ned (sør) til rute 601, da denne var tråkket opp, og betraktelig lettere å følge videre til Col de Pausa.

Nå kom en tung oppoverbakke, som med såpass mye snø gjorde det umulig å finne tråkket. Noen "kanoner" med eksplosiver er satt opp her og der, for å sprenge vekk snø, så folk kan gå trygt på rute 601. Denne kanonen var i alle fall nylig blitt brukt, for under den hadde store snømasser seilt nedover grassbakkene. Innimellom gikk jeg derfor opp her, da jeg slapp å vasse i snø. Men enn om det kom et "skudd" fra kanonen nå?

Gikk helt opp på toppen her, 2546m, men er ikke sikker på om Alta via della Creste-stien egentlig går oppom her, for jeg sleit seriøst med å finne nedgangen i skaret øst for toppen. Det ble litt klyving, der 8-10 meter nok var helt på grensa for det forsvarlige uten sikring, med tanke på snøforholdene. Mulig det er mye greiere på tørt føre - og om en sti finnes her.

Snart bar det opp nye snøflanker, og over Le Forfes, med den forrevne nordeggen, og over 2610 og et par høyder til. Dessverre kom det nå raskt et uvær fra vest, og jeg fikk det travelt med å plukke med meg siste toppen, Belvedere (2648m), før sikten kunne forsvinne helt. Toppen var markert med et enkelt trekors, men mer interessant var at jeg rakk å få utsikt over morgendagens mål; La Mesola og Trincee-ferrataen. Den så rå ut!

Greit ned østryggen på Belvedere, og ned til toppstasjonen for Porta Vescovo-heisen. Herfra på vei ned i nord, før jeg fulgte rute 680 hele veien tilbake til start, i lett regn. En kjedelig retur, med andre ord. Ca 6 timer på tur - og søkkvåte fjellstøvler, som måtte tørkes med avispapir.

Snøvassing i slutten av juni!

© Ole-Petter Andersen