Vesle Blodfjell 747 moh (14.11.2025)  

Ryggoperasjonen post trening �️‍♂️

Dette var den andre toppen for dagen, og jeg burde kanskje ha vært fornøyd med den første, «Flæa syd 684 moh», som jeg hadde besteget tidligere. �

Etter flere måneder med fjelltørke på grunn av en omfattende ryggskade og operasjon, var jeg endelig tilbake etter mange måneders trening. Planen for helgen var å teste kroppen.
Været var strålende, med temperaturer mellom -3 og -8 grader Celsius, så det var bare å kaste seg ut i fjellturen.

Siden jeg driver med min hobby som radioamatør og gjør SOTA-aktivering på fjell, var torsdagen dedikert til planlegging for å finne ut hvor jeg skulle dra.

Jeg klargjorde camperbilen med nødvendig proviant, turklær, radio, batterier, antenner og annet utstyr, og kjørte fra Drammen tidlig på fredagen, før hyttefolket begynte å rykke ut. �
Etter å ha besteget Flæa syd, kjente jeg at kroppen var i god form, men jeg burde ha vært klar over at adrenalinet og turens spenning fikk meg til å føle meg mer opplagt enn jeg egentlig var.
Da jeg ankom Flata parkering, hvor jeg hadde vært før for noen år siden, bestemte jeg meg for å ta samme rute opp. Det var fortsatt lyst og sol, og jeg håpet å få med meg solnedgangen fra toppen. �

Jeg begynte stigningen fra parkeringen, og sakte men sikkert kom jeg til kjente spor. Etter omtrent en kilometer ble jeg derimot litt forvirret. Terrenget var kraftig endret på grunn av nedfelte trær, og det var vanskelig å orientere seg i kaoset. Det var plassert nye blå merker på halvveis kappede trær og på noen steiner, men det var et trist syn å se hvordan naturen lider. Jeg har sett lignende saker i mange deler av Norge; behovet for ved ser ut til å veie tyngre enn hensynet til naturen, selv om jeg forstår at avskoging er nødvendig til tider. Det sto også en notis på et tre om at de drev med avskoging på grunn av barkvirus.

Da jeg kom til et kryss, ble jeg usikker. Jeg mente jeg hadde gått til venstre forrige gang, men så et blått merke på et tre til høyre, så jeg valgte å følge denne “nye” ruten. Den gikk litt langs terrenget før den førte opp til noen hytter.

Etterhvert begynte jeg å kjenne på trettheten. Jeg sjekket klokken, GPS-en og radiosystemet mitt, og tenkte at det ikke var noen skam i å snu. Etter et par minutter med drikking av vann og en leverpostei-sandwich fikk jeg tilbake kreftene mine. �

Da jeg endelig kom opp, viste radiosystemet at jeg var i aktiveringssonen, bare 100 meter fra varden og turboken. Men jeg var så sliten at jeg ikke orket å gå de siste meterne for å signere. Det begynte også å bli mørkt og kaldt, og jeg måtte sette opp antennene og annet utstyr, så jeg følte at grensen for hva kroppen kunne håndtere nærmet seg.
Da alt utstyret var klart, ble det flere radioforbindelser med tyske, engelske, franske, spanske og italienske radioamatører. Nå var det på tide å nyte solnedgangen og føle på tilfredsstillelsen over å ha nådd enda en topp.

Så var det tid for å gå ned i mørket, med hodelykt på hodet. Jeg gikk sakte, litt nervøs for om jeg ville finne veien tilbake gjennom den kaotiske skogen. � Heldigvis traff jeg på min spor fra GPS-en og befant meg på riktig vei igjen. Etter å ha gått tilbake omtrent 150 meter, fant jeg den gamle ruten min fra for to år siden, og kom til et kryss jeg hadde gått “feil” på tidligere. �
Cirka 500–800 meter senere var jeg tilbake ved bilen. Jeg var så utslitt at jeg febrilsk prøvde å komme meg inn i bilen før jeg eventuelt skulle collapse og besvime. �� Etter å ha fått i meg litt cola og søtsaker tok det meg omtrent ti minutter å stabilisere meg. �

Jeg vurderte å overnatte der, med luksusen av egen seng, kjøleskap og bad i camperbilen, men bestemte meg for å dra til Circle K på Gulsvik i stedet. Der unnet jeg meg en stor cheeseburger og cola med sukker. � Etter en pause på 1,5 timer, konkluderte jeg med at jeg skulle ta det med ro resten av lørdagen, og kjørte hjem til Drammen for å nyte en deilig seng. �
Alt i alt var det en fantastisk dag med sol og gode temperaturer. Selv om jeg kanskje burde ha latt være å ta toppen den dagen, var det vanskelig å motstå når forholdene var så fine. Kanskje det blir flere turer på søndag! �

<gallery>
image:LA9PJA_20251115_69185e2d4dd66.jpeg
image:LA9PJA_20251115_69185e2fd2c1f.jpeg
image:LA9PJA_20251115_69185e328bf22.jpeg
image:LA9PJA_20251115_69185e34ac9c3.jpeg
image:LA9PJA_20251115_69185e37134f0.jpeg
image:LA9PJA_20251115_69185e3baff8d.jpeg
image:LA9PJA_20251115_69185e3fd74e6.jpeg
image:LA9PJA_20251115_69185e43328aa.jpeg
</gallery>