Brennehov mfl. - Hjartdal (17.09.2025)

På ettermiddagens andre og siste tur kjørte jeg opp til Valoset, hvor demningen på Breivatn er. Nord for demningen, der veien opp til Listul starter, var det en parkeringsplass som til og med var skiltet med en "P". Så ingen tvil om hvor det var greit å sette igjen bilen her altså.

Først fulgte jeg den ganske bratte grusveien opp til Listul. Deretter på en liten sti opp gjennom stor skog med enkelte solide grantrær av eldre årgang. Stien ble snart borte for meg, men greit å gå videre i skogen her. Like før jeg nådde den første toppen ble det derimot noe mer kronglete på grunn av en del nedblåste trær. Heldigvis var det ikke verre her enn at jeg kom rimelig enkelt forbi.

Videre bortover åsen mot Brennehov (973) var skogen stort sett hel og intakt uten noe særlig med falne trær. Enkelte små stier og tråkk dukket opp hist og her. For øvrig kurant å ta seg fram i terrenget. Underveis ble det en liten, solfylt pause på Brennehov Øst (948) før jeg passerte like nord for et tjern. Derfra fikk jeg et par korte kneiker opp mot Brennehov (973), men siden jeg allerede var høyt oppå åsen ble det jo ikke lange motbakken.

På toppen av Brennehov (973) var det litt mer trær og busker enn forventet, men det var bra utsyn i noen retninger. Noen lang pause ble det dog ikke her, for toppen litt lengre nord fanget interessen og virket mer spennende. Så da ble det ganske raskt vandring nedover nordsiden på Brennehov (973). Men der kom jeg bare omtrent halvveis ned før jeg møtte et stort felt med nedblåste trær. For å unngå dette skrådde jeg ned mot høyre, til en liten rygg hvor det attpåtil gikk en liten sti. Da passet det fint at denne ryggen ledet opp mot toppen Nord for Brennehov (962), som jo var mitt neste turmål.

Og denne høyden Nord for Brennehov (962) skuffet definitivt ikke. På avstand hadde jeg sett at toppen var åpen med nakne bergnabber. Da jeg kom opp ble jeg møtt av en nydelig kveldssol og et vidstrakt rundskue. Dette var soleklart den flotteste toppen av dagens besøkte! Det var stemningsfullt med den lave sola over det lekre Telemark-landskapet. Her kunne jeg ha sittet i timevis dersom sola hadde holdt seg der den var en stund til.

Men, det lakket fort mot kveld, og jeg måtte nesten videre. Østsiden på høyden Nord for Brennehov (962) var bratt, men jeg fant en kurant vei ned. Så over en ny liten høyde før siste toppbesøk ble høyden Nordvest for Presttjønn (954).

Ned fra den siste toppen gikk jeg først i stor granskog. Etter hvert ble det litt brattere, og samtidig noe mer uveisom skog et kort stykke. Men straks terrenget ble slakere og mer myrlendt, ble det også langt mer åpent.

Like nord/nordvest for Presttjønn nådde jeg grusveien, og derfra ventet et par kilometer med trasking på vei tilbake til bilen. Sånn på slutten av en tur er det bare deilig å "løse opp" litt ved å rusle på vei, synes jeg. Og særlig når jeg ikke har gått der før, og det begynner å skumre. Da er det en fin avslutning etter å ha vandret rundt i langt tyngre terreng.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene