Værmeldingen sa at tåka skulle forsvinne i titiden, og det skulle bli en del sol og vind. Jeg måtte på med alt jeg hadde av klær i motvinden langs Kviesjøen, og etter hvert ble det litt vel mye regn. Ble litt motløs av været som ikke stemte og la en plan B, men så, plutselig fikk jeg et glimt av Rjupeskareggen og øynet håp. Det skjedde ikke noe før jeg var over toppen, men da forsvant raskt plan B, og jeg kunne hive noen plagg igjen. Fryd. Like over Volldalsnosi hørte jeg noe som skrapte mot en stein, og da jeg snudde meg stod jeg ansikt til ansikt med en 4-taggers hjortebukk. Vi ble nok like forbauset begge to og stirret noen sekunder på hverandre før bukken tok med seg de to kompisene sine og løp i et misunnelsesverdig tempo nedover. Ellers var det mange ryper og rypeflokker å se. Over mot Øvre Salen hufset et par byger forbi og tåka kom tilbake, forsvant igjen, kom tilbake... Men siste stykket fra Kviesjøen og ned var fint.
Benutzerkommentare