Svolværgeita (26.06.2013)

© Sondre Kvambekk

Etter en rolig dag i Henningsvær tok jeg og Daniel buss fra Festvåg til Kabelvåg Feriehus & Camping. Litt uvant å være på loffen uten tilgang til bil, men det har fungert greit med kollektivt til nå. Etablerte basecamp på nevnte campingplass og litt over halv elleve syklet vi de åtte kilometerne til Svovær. Brukte drøyt 20 minutter på dette. Dagens mål var å klatre opp på Svolværgeita, og ikke minst gjøre det anerkjente bukkespranget mellom de to topphorna. I boligfeltet ved avkjørselen til Melkedalen fant vi den T-merkede stien oppover i lia merket med «Sti – Track». Stien slynget seg bratt oppover i lia og svetten kom fortere enn vi ante. Vi hadde nettopp spist en god lunsj utenfor Rema 1000 i Svolvær, så vi følte oss ganske tunge.

Ikke overraskende var det folksomt på Geita. Selv om været ikke var bedre enn «OK» strømmet det til både klatrere og ikke-klatrere som ønsket å bestige denne artige formasjonen. I dag var sjøforsvaret på klatrekurs, så dermed skjønte vi at det kom til å bli mye ventetjeneste på oss i dag. Vi observerte et kurstaulag på fem personer som snart var på vei oppover i andre taulengde på ruta «Forsida» (fem taul, 5+). For å snike oss foran dette taulaget bestemte vi oss etter litt om og men å klatre første taulengde av «Englevinger» og deretter traversere oss bort til tredje taulengde på «Forsida». Første taulengde av «Englevinger» var gradert til 6, så dette ble en frisk start uten oppvarming. Jeg ledet an, først over en ekkel svatravers der man heldigvis hadde hjelp av en bolt for å komme seg bort til selve klatringa. Deretter opp til en fingertravers som var litt spenstig, etter et mislykket forsøk kom jeg meg over og fikk satt standplass på en fin gresshylle like ved ruta opp «Forsida». Daniel fulgte etter og vi rakk akkurat å komme foran kurstaulaget uten at vi skapte nevneverdig ventetid for dem.

Daniel ledet neste taulengde av grad 5 opp et stort riss og opp til nok en fin og bred hylle. Godt å komme seg opp hit, nå kunne vi senke skuldrene og ikke ha det stressmomentet med å komme foran et annet taulag. Vår tredje taulengde var noe lenger opp til et skar mellom Storehornet og en liten fortopp. Den var også gradert til 5, så dette ledet jeg greit opp. Da Daniel skulle følge etter klarte han å rive løs en blokk, og falle på topptau. Heldigvis stoppet blokka på hylla nedenfor, en ekkel følelse når slikt skjer...

Neste og i det som i utgangspunktet skulle bli siste taulengde var «Forsida» sitt crux av grad 5+. Cruxet var helt i begynnelsen, et litt kinkig opptak der man har fordel av å være litt høy. På toppen av Geita var to kurstaulag i gang med å taue opp soldatene, og de hadde over ti personer igjen som skulle opp, så vi fikk bare smøre oss med tålmodighet og vente på en fin hylle under Lillehornet. Aner ikke hvor mange timer vi ventet, men det føltes som en evighet. Heldigvis var det nesten vindstille, sol og flott utsikt over Svolvær og Vestfjorden. Etter at det ene taulaget hadde gjort seg ferdig orket jeg ikke å vente mer, så jeg sprang opp på Storehornet, satte en mellomforankring ved hjelp av en stor slynge rundt toppen, hoppet over til Lillehornet med et byks og sikret meg til standplassen som det ene taulaget hadde etablert med et par kamkiler. Daniel fulgte etter. Han hadde ikke skiftet til anmarsjskoene enda og klaget over vondt i føttene etter hoppet. Bukkespranget er nå mer spenstig etter at en markant bit av Lillehornet raste ut i 2007. Men at hoppet er helt uforsvarlig er feil. Nesten alle soldatene fullførte dette hoppet, og de fleste hadde ikke vært borti noe lignende tidligere.

Rappellen ned igjen tok vi ved hjelp av et boltet snufeste i Storehornet. Med 2*60 meterstau holdt det med en rappell. Jeg sprang litt oppi fjellsida mot Fløya for å knipse noen bilder av hoppende soldater mellom horna, kult å se dette herfra! Omsider ruslet vi ned igjen stien ned til Svolvær. Husk å følg stien på nordvestsida av Geita, denne er bedre enn den som finnes på sørøstsida. Vel nede var det bare å ta fatt på sykkelturen tilbake til campingplassen og kose seg med middag. Overrasket over at hele turen ikke tok mer enn 7,5 timer inkludert mye venting. Deilig å ha litt av ettermiddagen igjen etterpå!:)

Flere bilder