Kårvatn - Foldsjøen (31.07.2025)
Geschrieben von kennwarm (Kenneth Warmøy)
Besteigungen | Grøafjellet (1.139m) | 31.07.2025 |
---|---|---|
Salen (1.430m) | 31.07.2025 | |
Salen SØ (1.379m) | 31.07.2025 | |
Østre Salen (1.046m) | 31.07.2025 | |
Strankåbotnfjellet (1.373m) | 31.07.2025 | |
Svarthammaren (1.128m) | 31.07.2025 | |
Tverrbotnfjellet (1.323m) | 31.07.2025 | |
Tydalsnebba (1.295m) | 31.07.2025 |
Komplettering av Surnadal ≥ 100m pf.
De tre fineste værukene i manns minne er over, og jeg er tilbake til å vente på et værvindu for å gå ryggen nord for Naustådalen. Ikke så gira på å dra på langtur i regn og skodde. Denne torsdagen viste Yr lovende meldinger, og jeg tok turen til Surnadal. Startet fra Kårvatn i behagelig temperatur og sol, og fulgte rødmerket sti inn til Tverråa. Her tok jeg av stien og gikk rett nord mot Tydalsnebba. Tok cirka 5 skritt utenfor stien før jeg var søkkvåt. Grei stigning oppover mot Tverråbotn, og inn mot Tydalsnebba. I stedet for å gå vest og opp ryggen mellom vesttoppen og hovedtoppen tok jeg direktevarianten rett opp. Virket bratt fra avstand, men gikk greit for seg.
Fra toppen er det super utsikt i alle retninger. Fulgte ryggen videre mot Tverråbotnfjellet. Herfra var det noe brattere ned helt overst, før ryggen ble meget fin opp mot Strankåbotnfjellet. Kunne for første gang se Salen, som var planlagt som fjerde og siste topp på Surnadalslista. Terrenget har nå endret seg, og det er fine svapartier hele veien mot Salen. De mørke skyene i sentrale Trollheimen gjorde at jeg vurderte å droppe turen til Salen, men jeg bestemte meg for å besøke toppen før en eventuell hastetur ned til Naustådalen. Oppe på Salen hadde ikke skyene beveget seg, og det var ikke antydning til regn. Et svakt 4G-signal forsikret meg om at værmeldingen meldte litt duskregn først fire timer senere. Med fersk optimisme bestemte jeg meg for å fortsette innover og kapre Grøafjellet som 88. og siste topp.
Først stopp på vei dit var smultringen Salen SØ. Herfra ser man hele Naustådalen, der Neådalssnota ruver på motsatt side. Meget bratt og ulendt ned fra Salens østrygg, der jeg vekslet mellom ryggen og flere renner. Opp til Østre Salen. Herfra virket Grøafjellet fortsatt ganske nærme, men det gikk ikke å ta direktevarianten ned østsiden. Gikk derfor sørover, før jeg rundet og fulgte bekken fra Nedre Salsvatnet nordover. Krysset bekken i knehøyde, forserte flere myrer og startet på oppstigningen til Grøafjellet. Dette var utvilsomt dagens tyngste stigning, og de 350 høydemeterne virket uendelig lange. Endelig oppe på toppen var jeg ikke like euforisk som jeg trodde jeg skulle være. Grunnen til dette var tanken på hvor langt det var tilbake til sivilisasjonen. Selv om kroppen kjentes grei ut viste jeg at det var snakk om mange timer marsj.
Gikk til smultringen Svarthammaren og tok meg ned østryggen. Derfra krysset jeg bekker og myrer på jakt etter stien fra/til Trollheimshytta. Fant stien, og innså raskt at den var like blaut og gjørmete som myrene rundt. Møtte en del vandrere på tur til Trollheimshytta. Inntok siste seigmannpose og gjorde unna høydemeterne opp til Svartvatnet. Herfra var stien noen bedre, og jeg var lykkelig over steinpartiene opp mot Breiskaret. Avtalte henting nede ved Gråsjøen, men en lang historie som ikke gjentas her førte til at jeg gikk halve Foldsjøen på langs før bilen var på plass. Til tross for at turen ble mye lenger enn planlagt føltes både bein og hode bra ut. Straka vegen til Kårvatn for å hente bil, før påfyll av kalorier i Surnadal.
Benutzerkommentare