Nesten normalveien til Mjølkedalstinden (17.07.2025)

Ole Chr hadde lenge sett seg ut kremtoppen Mjølkedalstind, men ennå ikke vært der. Nå var tiden kommet, selv om han fortsatt hadde den sagnomsuste Skagastølsryggen i beina fra helga.

Dypt gjemt midt inne i Jotunheimen krever Mjølkedalstinden en ganske solid anmarsj, og mange mellomlander på og ved Olavsbu. Vi kom via Vestre Slidre, og etter å ha dumpet kjøteren til Ole Chr på gamle ærverdige Hugali pensjonat, kom vi oss videre til Tyin. Heldigvis hadde vi fått med oss at vi ankom på Vinjerock sin åpningsdag, hvor det var begrensninger på trafikken inn til Eidsbugarden. Men som ekte Vangsgjelding så hadde Ole Chr kontakter som fikk oss inn til en P-plass innenfor hotellet. Været var helt fantastisk, og det vrimlet av lettkledd, festivalkåt og brisen ungdom rundt Eidsbugarden.

Vi lesset på tunge storsekker, gamle som vi begynner å bli trenger vi litt komfort på tur, og satte kursen mot Øvre Mjølkedalstjørn, hvor vi slo leir for kvelden. 25 grader, solsteik og stillestående luft tok kreftene ut av oss de åtte km på tur inn fra Eidsbugarden, så det ble en lat kveld rundt teltet med god mat og drikke. Tidlig i påsån, klarte såvidt å holde auga oppe for å se solnedgangen kl 22.30. Strategisk plassert som teltene var så dukket ikke sola frem på teltduken før 08.15.

Kl 0900 bar det så inn mot Mjølkedalstinden med en liten løpevest, shorts og t-skjorte. Helt noe annet enn gårsdagens sekk på drøye 20 kg. Nok en magisk dag i fjellet. Snøholsvatnet lå blinkende stille idet vi startet oppstigningen mot sadelen nordøst for tinden. Vi ville gå den fine ryggen fra nordvest fremfor de litt rufsete og uoversiktlige rennene fra sør. Men vi ville holde litt høyde i nordflanken, noe som egentlig viste seg å ikke være så lurt, for vi brukte lang tid på bratte råtne snøfonner og ustabile løsmasser. Vi dreide etter hvert opp mot ryggen og kom inn på denne omtrent ved 2000moh. Da ble alt så betraktelig mye lettere. Ryggen var lett å gå, fast og fint fjell og litt luftig. Det tok ikke mange minuttene før vi var oppe på toppen. Et lite fint toppunkt med grei plass til en fem seks stykker.

Her i midten av Jotunheimen har du et herlig tindeskue i alle retninger. En liten bris, men ikke verre enn at t-skjorte og shorts også her var godt innafor.

Etter en liten matbit og en kort prat med et dansk par satte vi kursen nedover den fine ryggen igjen. Det danske paret var de eneste vi så på vei opp denne kremtoppen på en av de fineste dagene i Jotunheimen denne sommeren.

Nedfarten holdt vi ryggen helt ned før vi sklei ned noen snøfonner og dreide sørover tilbake mot sadelen og Snøholsvatnet. Vi vurderte om vi skulle ta med oss Snøholstind mens vi var her inne, men valgte å kose oss med Mjølkedalstinden. Vi skulle jo også gå de åtte km tilbake med tung sekk.

Tur retur Mjølkedalstind fra Øvre Mjølkedalstjørni ble på ca 15 km. Det vil si at går du denne turen på en dag så bikker den tre mil og ca 2000 moh.