Folarskardsrunde i optimalt sommervær (17.07.2025)
Geschrieben von ArvinDeep (Jarle Flaglien)
Besteigungen | Folarskardnuten (1.933m) | 17.07.2025 |
---|---|---|
Folarskardnuten Nordøst (1.930m) | 17.07.2025 | |
Besuche anderer PBE | Lordehytta (1.620m) | 17.07.2025 |
Nordre Stølen parkering | 17.07.2025 |
Startzeitpunkt | 17.07.2025 06:28 (UTC+01:00 SZ) |
Endzeitpunkt | 17.07.2025 15:16 (UTC+01:00 SZ) |
Gesamtzeit | 8h 48min |
Zeit in Bewegung | 7h 15min |
Pausenzeit | 1h 33min |
Gesamtschnitt | 2,4km/h |
Bewegungsschnitt | 3,0km/h |
Entfernung | 21,4km |
Höhenmeter | 1.071m |
Sto opp klokka 0400 og dro fra hytta ved Haugastøl ca kl 0505. Kom fram til Nordre Stølen ca 0615 og hadde fylt vannflaske, fått på skotøy og sekk og la i vei da klokka var 06:28.
Det var sol, blå himmel og blikkstille.
Gikk opp på Raggesteinstien mot Lordehytta. Utrolig flott, og ikke minst frodig, innover denne veien. Var mye sau i fjellet og dette må jo være paradis for de. Det var frodig helt opp til midtre Folarskardstjønne. Fra Lordehytta på ca 1.600 moh så overtok steinlandskapet. Men vanna jeg passerte de speilet landskapet omkring seg og det var ganske så lettgått, i hvert fall til stigningen opp til Lordehytta.
Øvre tjern hadde fortsatt en del is, som jeg har sett på alt av bilder herfra. Der ble det en brødskive, før jeg gikk rundt og vurderte hvor jeg skulle komme meg opp. Så fant jeg noen T'er som vel er fra en "nedlagt" DNT-sti. Utfordringen der kom etterhvert, fordi renna som stien går i er fylt av en svær snøskavel. Jeg prøvde først å gå med berget og snøskavelen på hver sin side, men halveis opp så jeg at om jeg hadde falt så ville jeg havnet ca 3 meter klemt nedi mellom snø og berg - noe som ikke var forsvarlig. Så jeg trakk meg tilbake, selv om det gjorde at jeg kuttet meg opp på begge knær, for jeg gikk i shorts denne dagen.
Det tappet en del krefter og ikke minst psykisk. Jeg sliter jo med høyder på grunn av høydeskrekk og denne blir alltid verre hvis jeg i tillegg er sliten. Er noe med å stole på sin egen balanse og krefter som da blir dårligere.
På avstand hadde jeg sett en renne som så farbar ut men jeg klarte ikke helt å se hvor denne var når jeg sto midt oppe i det. Men så fant jeg en liten passasje som løftet meg en del meter, og vipps - der var jeg i den renna jeg hadde sett på avstand. Derfra og videre var det realtivt greit - men jeg kjente litt på høydeskrekken likevel. Litt oppe i ura tok jeg meg en pause og så at jeg blødde fra begge knær og at jeg hadde klart å sprekke skjermen på mobilen, den lå i lomma på shortsen og ble klemt mot berget da jeg prøvde mitt første forsøk. Jaja...det koster å være kar, hehe...
Så fulgte jeg egentlig varder det meste av veien videre. Unntaket var helt på siste del. Der valgte jeg å gå over på et bergparti som gikk enda lenger opp i et snøområde for å minimere antall meter på snø. Tror det var lurt, selv om det ble noen meter lenger.
Derfra var det grei skuring opp til toppvarden. Jeg gikk litt ut mot kanten for å få tatt bilder og tok samtidig bilder mot Kyrkjedørsnuten, for å se det mot der jeg var en uke tidligere - da nede ved Kyrkjedørsvatni.
Så flott på toppen og 360 graders utsikt. Dis gjorde at man kun så siluetten av Gaustadtoppen. Men Hårteigen så man bedre. Hardangerjøkulen veldig godt og ned mot vannet jeg fisket i - to dager tidligere. Her oppe kjente jeg litt vinddrag innimellom, det var vel vind fra Øst denne dagen - men helt marginalt og nesten bare deilig å få litt vinddrag i varmen.
Spiste så litt igjen før jeg gikk bortom Nordøst toppens varde, og så satte jeg nesa mot stien som går ned i Raggesteindalen. Nå var jeg plutselig i et klippelandskap som var litt knotete fordi det var en del snøpartier innimellom som jeg prøvde å unngå. Snøen der var så bløt at jeg sank nedi til anklene.
Så forbi en varde som så ut som et menneske og derfra fulgte jeg det som på kartet var merket sti. Ser i etterkant at jeg godt kunne valgt det GPS-sporet jeg hadde lagret, som gikk mer i høydedrag, og på oversiden av vannet som ligger et stykke nede i lia. For det var vanskelig å finne enkel sti, til jeg kom ned på toppen av Veslebotn. Men det gikk seg til og litt nede i skaret møtte jeg tre karer, en guttunge og en hund. Snakket kort med de og de anbefalte at jeg skulle følge vardene men holde høyt til venstre - de neste 500 meterne. Jeg prøvde så, men fant etterhvert ut at jeg ikke holdt høyt nok - utfra hva de mente. Så nemlig at de hadde spor høyere i snøen enn meg, et stykke ned. Men likevel var det helt greit der jeg gikk og jeg vant også et fint "spor" ned mot Veslebotn.
Før jeg stupte ned møtte jeg enda en kar. Han var kledt i full vinddrakt - og må være den første person jeg har møtt i fjellet sånn som ikke en gang sier "hei" - det var nesten litt kleint. Men jeg pusher ingen og gikk videre - like blid.
Derfra og ned lot jeg meg forvirre av sporet på GPS'en, det jeg mente var den gamle DNT-stien og det som må ha vært mer dyretråkk. Jeg kom hele tiden "ut av det" og havnet stadig høyere enn jeg trodde jeg skulle. Til slutt valgte jeg å gå rett mot der stien på GPS'en viser overgang på elva/bekken. Siden det nå ikke var mer enn 3-4 km til bilen valgte jeg å vasse over, uten å ta av skoene. Angret litt på det, med en gang - men tømte de for vann og vred opp sokkene på andre siden. Likevel er ikke Goretex sko med vann i det beste å gå i...det må sies. Så var det virkelig ned i dalen, der jeg blant annet møtte på en "hestegjeng" på tre kule unghingster. Den ene virket kontaktsøkende så jeg gikk rolig bort og klappet den litt. En av de andre gikk da unna og jeg snudde meg for å gå videre. Da kom den tredje etter og jeg snudde og klappet litt på den også. Da var alt greit for de, og jeg kunne gå videre.
Derfra relativt greit resten og ned til bilen, 8 timer og ca 45 minutter etter at jeg startet på turen.
Herregud for en flott tur - og været. Det kunne ikke vært bedre vær. Så deilig og varmt. Ti av ti, dvs seks av seks blir det vel her som vi bruker terning!
Tur som anbefales - og IKKE gå DNT-merket sti opp etter det øvre tjernet. Finn alternativ vei - den er mye bedre!
Benutzerkommentare