Store Austanbotntind – vill, vakker og uforglemmelig (06.07.2025)  

Søndagstur med Peakbook Ski og Fjell til mektige Store Austanbotntind.

© Ole-Petter Cubas

En tur som definitivt sikrer seg en plass blant mine topp tre fjellopplevelser!

Hadde det ikke vært for Kenneth som tipset meg om turen og dro meg med, hadde jeg gått glipp av en dag som dette, ren fjellmagi og luft under vingene.

Vi startet rundt kl. 10 fra parkeringslommen på Berdalsbandet, spente på hva dagen ville bringe etter lørdagens vedvarende regnvær.
Heldigvis fikk vi en solid opptur – været klarnet for hver høydemeter, og det ble etter hvert en knall dag i fjellet.

Vi var åtte stykker i turfølget, inkludert Morten Helgesen som sørget for at alle kom både trygt opp og ned.
Ruten startet med mye snø på flatene, men føret var overraskende fint – fast og bærende nesten hele veien.
Etter snaue 2,5 time tok vi lunsj på Vestraste Austanbotntinden, hvor vi hadde nydelig utsikt og god stemning i gruppa.

Her kom hjelm og sele på og nå begynte det å bli ekstra spennende.
Klyvingen ned mot skaret var grei og oversiktlig, og det var ikke vanskelig å se hvor man skulle gå med tanke på alle kloremerkene i fjellet.
Morten la ut tau for dem som ønsket ekstra sikkerhet, og vi fortsatte videre forbi den bratte renna der skikjørere med høye skuldre gjerne setter utfor(!).

Morsom og variert klyving fulgte, med et lite hammerparti som kunne tas enten luftig og elegant på venstre side, eller mer direkte og fysisk rett på.
Vi nådde snart Midtre Austanbotntind, før vi fortsatte mot dagens hovedmål.

Neste stigning hadde mye snø, men den var såpass fast at det var enkelt å sparke ut solide hyller for godt feste.
Morten la 60 meter tau for dem som ville sikre seg i det bratteste partiet.
Snøfeltet ble forsert uten problemer, og vi tok også turen oppom Austanbotntinden V0 – nok en topp i boks!

Nå gikk vi i taulag, med bratte flanker på begge sider og luftig utsyn.
Snøen var fast, og fotsporene fra tidligere gjorde traversen trygg.
Til slutt sto vi ved det siste stykket opp til Store Austanbotntind, og med Morten som sikret over traversen, fikk jeg endelig krysset av dagens store mål: Topp nr. 4 for dagen, og topp nr. 98 totalt!

Det ble en god og lang pause på toppen – nesten vindstille, sol fra blå himmel og storslått utsikt i alle retninger.
Kontrasten til lørdagens ruskevær kunne knapt vært større.
Magisk!

Nedfarten gikk greit, men det lange snøfeltet krevde litt konsentrasjon og tid.
Ved den luftige passasjen der man kunne velge mellom å bli firt ned eller klyve, valgte jeg den morsomme klyvingen, men med sikring.
Ikke veldig krevende, bare spennende og gøy.

Opp igjen til Vestraste Austanbotntinden, hvor vi tok en lengre pause for å samle gruppa.
Deretter bar det nedover i godt driv, med artig snøløping og god stemning.
Akkurat slik en lang og episk tur bør avsluttes.

Vi var tilbake ved bilen rett før kl. 20:00, rimelig bra beregnet av Morten.
Litt under 10 timer på tur, men ikke mange kilometer, det sier noe om teknisk terreng og mange inntrykk.

Hjemturen ble lang og trøtt, men det spilte ingen rolle.
Dette var en av de virkelig store turene, rått, vilt og vakkert fra start til slutt.
Store Austanbotntind er en tur jeg kommer til å leve lenge på.

Takk til Morten for sikker og trygg føring og takk til Anne for hyggelig gjestfrihet på hytta.

Obs. GPS-spor er trimmet!!