Etter flere småturer og stolpejakt i Begnadalen i dag, ville jeg ha med meg Rustebakkollen også. I krysset nede ved broa kom jeg i snakk med bonden på Rustebakke, som satt i traktoren sin. Det ble en lang og hyggelig samtale om mangt og meget, og han mente det ikke er noe problem at folk kjører den gjengrodde veien opp til parkeringa for Eidskollen. Men han anbefalte å kjøre den før gresset i veien vokser seg for høyt. Det var greit for meg å få bekreftet at det er ok å kjøre denne veien, da jeg har vært i tvil flere ganger tidligere.
Men i dag skulle jeg bare ta Rustebakkollen, og trengte egentlig ikke å kjøre helt opp . Men jeg fant ingen naturlige steder å snu bilen min, som er svær, så jeg måtte helt opp på snuplassen likevel.
Turen er liten og lett på merka sti, og med god utsikt:
Zoom på noe mystisk oppi lia på motsatt side av dalen. Så ut som et snøfelt! Umulig! Hvit landbruksplast som har blitt tatt av vinden? Neppe. Er det vannet som har skurt mot vegetasjonen, og bar marmor-klippe? Kanskje... Er nesten fristet til en tur oppi der for å finne ut av dette!
Kommentarer