Drømmedag i Eksingedalen (21.06.2025)
Geschrieben von Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startpunkt | Trefall (513m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Jogging |
| Tourlänge | 4h 27min |
| Entfernung | 22,0km |
| Höhenmeter | 1.444m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Blåvasshorgi (1.065m) | 21.06.2025 |
|---|---|---|
| Eggane (917m) | 21.06.2025 | |
| Storhaug (991m) | 21.06.2025 | |
| Sørvest for Hundeggi (1.117m) | 21.06.2025 |
Med mye ymse vær hittil denne sommeren, var denne lørdagen det vi kan kalle et solid værvindu. En dag med strålende sol, fine temperaturer og lite vind. Gav Harald et tilbud jeg visste han ikke sa nei til. Planen var å dele oss der han tok turen på Blyfjell og inn til Torvedalshytta mens jeg tok en rundtur over Eggane, Blåvasshorgi, Sørvest for Hundeggi og Storhaug. Senere på dagen skulle vi ta Loneggi som fellestur.
Plukket opp Harald i Lønborg. Som vanlig går disse lange kjøreturene alltid veldig fort når vi er to i bilen. På kjøreturen kunne vi mimre tilbake til flere fantastiske fellesturer. Blant annet skituren over fem topper fra Vinningsleitet.
Slapp Harald av ved demningen til Grøndalsvatnet. Her måtte jeg gå opp til vannet for å mimre over skituren til meg og Øyvind fra Ortnevik til Voss. Harald startet på sin tur mens jeg deretter kjørte ned til Trefall, hvor jeg skulle starte min. Det som nå var spennende var hvor godt vi klarte å beregne tiden til fellesturen på Loneggi. Harld hadde kalkulert med at de forskjellige turene våre skulle være rimelig likt tidsmessig.
Jeg var i stuss på om jeg skulle brøyte meg oppetter ryggen på Åsen eller å følge Norddalselvi et stykke innover. Jeg gikk for sistnevnte. Hadde ikke mye med meg i dag. Valgte å ta det som en løpetur, noe jeg glemte å si ifra om til Harald. Løpevest, to softflasker med hver sin elektrolytt-tablett, vindjakke, buff, en halv sjokoladeplate, airpods og mobil var det jeg hadde med.
Skogen ved Norddalselvi var tett og kupert. Mose lå som et teppe over glatte rullsteiner og bregner sørget for at jeg ikke så andre steiner og røtter. Dette var på mange måter et minefelt av drit. Blir litt "full sjømann-tendenser" når man i tillegg førsøker å holde et høyt tempo gjennom slikt terreng.
De to første km tok tid og det var tett vegetasjon helt opp til 750 moh. Først da åpnet det seg opp. Digg å tenke på at jeg ikke skal gjennom mer av dette resten av dagen. Kom omsider opp til toppen av Eggane. Ble ikke lenge før jeg fortsatte ned i skaret til Blåvasshorgi. Satte en ganske direkte kurs opp mot toppen. Blant annet valgte jeg å klyve rett opp fra vannet på sørøstsiden. Til tross for at jeg var rimelig sikker på at trigpunktet på Blåvasshorgi var toppunktet, stakk jeg også rett bort til naboknausen like vest, bare for å være bombesikker. Flott utsikt til Skjerjavasshovden.
Videre nedover i lett terreng over Gongefjellet med løping over et par snøfelt. Her smilte livet. Temperaturen var perfekt, storkoste meg i flott høyfjellsnatur og kroppen kjentes bra. Løp helt ned til Beinhellervatnet, som jeg visste var et fint sted å krysse over elven. Videre opp til anleggsveien og deretter til skaret ved Beinhellerhaugane. Herfra tok jeg med opp et bratt parti med store kampesteiner. Ikke noe utfordrende. Herfra var det slakt oppover til Sørvest for Hundeggi. Her fikk jeg dekning. Harald hadde sendt meg melding med statusrapport. Han var på vei ned fra Blyfjell. Ringte ham og tok en rask prat før jeg fortsatte.
Småjogget litt oppover. Tok meg tid til å tenke på hvor fantastisk heldig jeg er som bor i et land med en natur som denne, som jeg kan nyte helt gratis, helt alene. I tillegg har jeg en kropp som fungerer og som tillater meg det. Jeg kommer til å tenke mer slikt fremover. For det er absolutt ikke noe jeg skal ta for gitt.
Fant et delvis islagt vann jeg måtte teste isen på. Den holdt overraskende godt, men det gynget veldig uten at man ser det. Jeg forstår hva polfarerne mener med at de av og til blir sjøsyk av å gå lenge på slik is.
Sørvest for Hundeggi har to punkt med identisk høyde notert på kartet (1115 moh). Stakk først oppom trigpunktet som faktisk har denne høyden. Deretter videre opp på toppunktet, som er målt til 1117 moh.
Løp så ned til Kvanndalsskaret, hvor jeg kunne skli fort ned på et smalt og bratt snøfelt de siste 60 høydemeterne til bunnen. Her ligger et vann jeg bare måtte stupe uti og få meg en dukkert. Herlig. Videre på den flotte DNT-stien mellom Selhamar og hovedveien gjennom Eksingedalen. Jeg fulgte den ned og langs med Kvanndalsvatnet til toppen av skaret på nordsiden av Storhaug. Herfra fulgte jeg sauetråkket opp mot toppen. Tråkket forsvinner et sted oppi der. Ankom trigpunktet og varden på Storhaug. Tok en ny telefon til Harald da jeg fikk tilbake dekningen. Det så ut som vi hadde timet dette rimelig bra. Videre opp til toppunktet, som er en gresskledd knaus like sør. Deretter satte jeg kursen nedover på østsiden med sikte på å komme inn igjen på DNT-stien rett sør for Trefallstølen.
Det var delvis bratt og mye vått gress. På et tidspunkt sklei jeg bakover og landet hardt på ryggen. Klokken registrerte det som en alvorlig hendelse grunnet den brå bevegelsen som avviker fra normalen, så jeg måtte avbryte en redningsaksjon. Traff på noen bratte og våte berg lenger nede. Unngikk dem ved å følge et sauetråkk mot Trefallstølen. Kom inn på DNT-stien og kunne løpe lett nedover i noe gjørmete terreng. Kom ut på hovedveien og løp lett tilbake til bilen.
Kjørte nå opp til det avtalte startstedet for turen til Loneggi. Harald var ikke kommet, så da kjørte jeg ham i møte, slik som avtalt. Møtte ham på anleggsveien like ved starten av stien mot Torvedalshytta. Vi kjørte nå ned til startstedet for turen til Loneggi. Begge hadde hatt en fantastisk fin tur og dagen var enda ikke over.
Kart
Benutzerkommentare