Borgund stavkyrkje (22.04.2025)

Besøkt 12.15
Her det IKKE Kirkeskip

Borgund stavkirke er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Den ligger på Borgund i Lærdal kommune i Vestland fylke, ca. 30 km øst for tettstedet Lærdalsøyri, som ligger innerst i Sognefjorden. Kirken regnes som den best bevarte norske stavkirken fra middelalderen, og har i mange tilfeller vært modell når andre stavkirker skulle restaureres. Blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og Fortun stavkirke har brukt Borgund stavkirke som referanse. Kirken er viet til apostelen Andreas. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke i dag, men kirkegården er imidlertid fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkelser av kirken i både 1969 og 1986. Under gulvet ble det funnet spor etter bygningsdeler som kan stamme fra en tidligere kirke på stedet.

Konstruksjon

Tegning av Franz Wilhelm Schiertz, gjengitt i Norge fremstillet i Tegninger. Verket viser flere av kirkens vinduer og et tilbygg som ikke lenger eksisterer
Eksteriøret
Kirken er en langkirke med hevet midtrom og hevet kor. Ut fra koret springer et rundt apsis med kjegleformet tak. Taket har seks takhøyder som hver er dekket med takspon, og på skipets tak sitter en takrytter som i middelalderen huset kirkens klokker. På skipets og takrytterens mønekammer sitter det til sammen fire dragehoder, og på toppen hviler et spir med en værhane. Rundt kirken går en svalgang med bislag med gavlavdekkede oppbygg midt på veggene både mot nord, sør og vest. Oppbyggene bærer kors på gavlspissen. Svalgangen har dvergarkader, rekker av små bueåpniger med søyler imellom, som slipper lyset inn. Svalgangen verner kirkens yttervegger mot snø og regn, og ga også ly for de som ventet på å komme inn. Kirkens skip har portaler mot vest og sør, og koret mot sør. Vestportalen har arkivolt og er flankert av halvsøyler, og er rikt dekorert med dyreornamentikk i form av sammenvevde drager og bladranker. Sørportalen i skipet ligner vestportalen, men er mer beskjedent dekorert. Den har en utskåret løve stående på toppen av hvert av kapitélene, og nederst på søylene er det skåret ut enkle masker. Korets portal har ingen utsmykning.

Halvsøylene på hver side av vestportalen ble omgjort og noe skadet etter brannen i Grue kirke i 1822 da det ble påbud om at kirkedører skal slå utover.

Mesteparten av kirkens middelalderkonstruksjon er bevart, og hovedkonstruksjonen i skip og kor med grunnstokker, sviller, staver, stavlegjer, skråstivere og veggplanker er opprinnelige. Det samme gjelder takkonstruksjonene over både skip og kor. Takrytteren over skipet, apsiden, apsidens tårn og svalgangen rundt kirken er også fra middelalderen, men visse spor kan tyde på at disse elementene kom til på et noe senere tidspunkt. Blant annet er apsiden bygd med geissfuss og hullkil mens kirkens øvrige konstruksjon bruker rettvinklede, nedsenkede profiler. Ifølge Roar Hauglid stammer takrytteren og apsiden fra det 14. århundre mens svalgangen er noe yngre. Regnskap tyder på at svillene og 14 av svalgangens stokker ble skiftet ut mellom 1687 og 1689. Ifølge en synfaring fra 1686 skulle det også settes inn lave dører i svalgangens portaler for å holde dyr ute, noe man også ser spor etter i svalens åpninger. Deler av skipets mønekam ble skiftet ut i 1738, noe som blant annet fremgår av en inskripsjon i dekoren på kammen hvor «Ano 1738» er skåret ut i treverket. initialene I.H.S.L., for Jens Halvors-Søn Lo, er også skåret ut i mønekammen, og viser til håndverkeren som utførte større reparasjonsarbeid på kirken i 1738. I 2011 og 2012 ble ca. 5 800 av takets rundt 18 000 takspon byttet ut.