"Bushwacking" (03.06.2013)

Etter trimturen i Friarvegen kjørte jeg med min nye turbil, en Opel Vivaro, opp i Åsbygda, og tok på ny sykkelen fram. Veien innover her er ikke stengt, og ikke er det bomvei heller, men på en lukket grind sto det skilt om at veien var stengt pga teleløsning. Sykkelen var grei å ha, og etter hvert kunne jeg legge i vei til fots igjen også, på en gammel våt traktorvei. Denne ble våtere og våtere, så jeg skjente likeså godt opp i skogen på ryggen mot Kattuglehøgda. Ikke så alt for tett skog, heldigvis. Lite utsikt fra toppen, markert med en bolt i en stein. Likevel føltes det godt å krysse av en ny topp på PF100-lista. Det var en stund siden sist, nå!
En litt annen variant bushwacking ned igjen til sykkelen.

Deretter tråkket jeg lenger inn i skogene her – noe flatere terreng nå - og forbi Øykjevatnet. En sti tegnet inn på kartet var bortimot umulig å følge, gjengrodd og fæl, og jeg skjønte at det gikk fortere å gå rett mot målet, enn å prøve å finne/følge stien. Her var skogen heller ikke så altfor tett, så fri terrengbehandling var i grunnen ok.

Lite utsikt også fra denne toppen, som hadde et tårn som så så falleferdig ut, at jeg ikke ville anbefalt selv en spurv å sette seg ned på det. På tilbaketuren fikk jeg et ok bilde av Kattuglehøgda, men mistet samtidig stien jeg hadde fulgt nedover. Likeså greit, bushwacking nedover er ganske lett.

Ved sykkelen var det bare å kose seg nedover til bilen igjen. Disse toppene var egentlig en liten skuffelse, men grei avkobling/trim en mandagskveld.
Drøye 3t på tur i dag. Ingen bilder verdt publisering.

Sykkel- og fottur