Sesongdebut på Romsdalshornet (08.06.2025)
Skrevet av Solan (Atle Solholm)
| Startsted | Venjesdalen P-plass (740moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Venjesdalen P-plass (740moh) |
| Turtype | Alpin klatring |
| Turlengde | 4t 04min |
| Distanse | 3,5km |
| Høydemeter | 665m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Romsdalshornet (1550moh) | 08.06.2025 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Venjesdalen p-plass (740moh) | 08.06.2025 |
Jeg har hatt litt forskjellige favorittfjell opp gjennom årene. I flere år var det Remmemstinden i Vestnes kommune, men de siste årene har det vært Romsdalshornet. Hornet er krevende å bestige om vinteren, så da jeg la ut på denne turen, hadde jeg gått og ventet på at snøen endelig skulle forsvinne, slik at jeg omsider kunne ta turen opp. Jeg parkerte på vanlig sted øverst i Vengedalen, hvor det ligger en parkeringsplass på 740 m.o.h., like nedenfor Hornvatnet [760 m.o.h.]. Herfra er det bare 810 høydemeter opp til toppen på Romsdalshornet. Turen opp er imidlertid både bratt og eksponert, så det tar sin tid å komme seg til topps.
Turen tok turen meg drøyt 4 timer opp og ned igjen denne dagen, mens rekorden min er på knappe 3 timer, og da ca. 1 1/2 time hver vei. Klatrer man trad, må man regne med en god del mer tid, dels fordi det tar tid å plassere sikringer og koble inn slynger og tau; og dels fordi det blir en del ekstra vekt å bære på. På en solskinnsdag med mange klatrere i samme ærend, må man i tillegg regne med rappell-kø når man skal ned igjen.
Jeg brukte ca. 50 minutter opp til Gapet denne dagen. Gapet er et skar akkurat i overgangen mellom fjellryggen som kommer opp fra Litlefjellet, og selve nordveggen på Romsdalshornet. Dette skaret er populært å fotografere Trollveggen gjennom, men når man har vært en del ganger på Hornet, så tjener det etterhvert mer bare som et landemerke. Fra Vengedalen og opp til Gapet, er turen hovedsaklig å betrakte som en litt hard (rød- eller svartmerket) fjelltur, men med en hel del lettere klyving dersom man dropper stien et stykke før man er oppe på fjellryggen, og i stedet skråer direkte oppover mot Gapet og innsteget til klatrepartiet.
Veien videre oppover fra Gapet innebærer klatring uansett hvilken rute man velger. De fleste rutene herfra opp til toppen krever sikring, og må betraktes som trad-ruter, men det finnes i hvert fall én rute hvor vanskelighetsgraden ikke går høyere enn til grad 4, og dette er selvfølgelig en yndet rute for soloklatrere. Det skal imidlertid her bemerkes at også denne ruta er såpass eksponert, at man skal være ekstremt heldig for å overleve et fall fra det vanskeligste punktet, eller cruxet, som ligger et sted mellom 1360 og 1400 m.o.h. (GPS'en min har det med å vise en hel del feil når jeg befinner meg så tett innpå en så bratt fjellvegg).
Etter det nevnte cruxet, faller vanskelighetsgraden til grad 3 igjen, og det er stort sett bare å dure i vei oppover. Har man nylig gått turen, husker man stort sett hvor man gikk sist, men når det er sesongens første tur opp på Hornet, blir man gjerne stående og fomle og prøve seg frem litt her og der. Denne dagen havnet jeg litt langt ute til venstre, og endte et kort stykke dermed opp med å benytte en trasé jeg ikke hadde gått før. Jeg kom inn igjen på den vanlige traséen like etter en stor snøflekk, kanskje 3 meter i diameter, som jeg uansett hadde vært nødt til å klatre rundt, men som jeg nå allerede var forbi. Her oppe var ikke fjellsida så bratt lengre, og her oppe var jeg kjent. Jeg har tidligere gått ut til høyre på dette sted, til der man kan se ned i Raumadalen, og så klatret siste lille stykket opp derfra. Denne gangen forsøkte jeg i stedet å klatre rett fram. Her var det imidlertid vått og ekkelt, og med svart mose som man lett kunne gli på; og ettersom jeg gikk usikret, valgte jeg dermed ganske snart å klatre litt ned igjen, og så ta ruta ut til høyre likevel.
![Bilde #11: Trollveggen sett fra toppen av Romsdalshornet, med Breitinden [1797 m.o.h.] lengst til venstre, Trollryggen [1725 m.o.h.] litt til høyre for midten av bildet, og Store Trolltind [1788 m.o.h.] ute til høyre.](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20250609_6846f2f801760.jpeg?p=xtralarge)
![Bilde #15: Utsikt mot Kalskråtinden [1801 m.o.h.]. Olaskarsvatnet [1126 m.o.h.] er fremdeles islagt.](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20250609_6846f60c9aa1c.jpeg?p=xtralarge)
Kommentarer