Hestbrepiggar fra Netosæter (31.05.2025)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Øst for Heksete (1,985m) | 31.05.2025 |
|---|---|---|
| Austre Hestbreapiggen (2,132m) | 31.05.2025 | |
| Vest for Austre Hestbreapiggen (2,111m) | 31.05.2025 | |
| Midtre Hestbreapiggen (2,157m) | 31.05.2025 | |
| Vest for Midtre Hestbreapiggen (2,143m) | 31.05.2025 | |
| Låven (2,012m) | 31.05.2025 | |
| Visits of other PBEs | Geitåbue (1,470m) | 31.05.2025 |
Dag 3 av maituren 2025
Lørdagen i Kristi Himmelfartshelga var det meldt strålende vær, og da la vi selvfølgelig opp til langtur. Etter de to foregående turdagene til topper på pf>100m lista for Jotunheimen i "heimens" nordre forgård, la vi turen til Netosæter og Breheimen med håp om å få med oss de fire sentrale Hestbrepiggane. Netosæter stiftet vi hyggelig bekjentskap med på fjorårets tur til Hesthøe, og vi regnet med at det ville bli en liknende, men lenger tur denne gang. Imidlertid hadde vi håp om at bomvegen inn til Netosæter var åpen, noe som heldigvis holdt stikk. Dermed sparte vi minst en times gange t/r Kvanndalsvollan, og vi var klare for tur litt over kl. 0830.
Fra turen til Lauvhøe to dager tidligere regnet vi med å bære skia opp til ca. 1200m-koten, og fra turstart på 750moh ble det selvfølgelig en relativt tung etappe opp dit. Men vi fant en god sti vest for Geitåa og var oppe ved snøen etter snaut 1 ½ time på tur. Her hadde vi turens første av mange korte matpauser, la igjen fjellstøvlene og kvittet oss med både ski og skisko fra de tunge sekkene. Vi hadde nemlig også med oss sikringsutstyr til å kunne traversere over til Nordre/Store Hestbrepiggen, dersom snøforholdene tilsa det. Men med de siste dagenes påfyll av nysnø vurderte jeg den sjansen som lav for eget vedkommende.
Plan A var å komme seg opp til Hestbrepiggane mest mulig direkte via ryggen sør for Høgsetbreen. Men pga. den nevnte nysnøen slo vi dette ifra oss da vi nærmet oss Geitåbua og såg hvor bratt og stedvis skavlete denne oppgangen framstod. Vel oppe ved den svært fint beliggende bua etter 2 ½ timer på tur, tok vi en ny kort matpause og bestemte oss for å heller "safe" rundt Høgsetbreen på nordsida. Dermed var også min største bekymring for turen avblåst, og beslutningen viste seg da også å være helt riktig under de rådende forholdene.
Her ved perla Geitåbua og på flatene nedenfor hadde vi ellers mange fine fugleobservasjoner, bl.a. lirype, heilo, enkeltbekkasin, heipiplerke og snøspurv. Sistnevnte såg vi ved hytta både på opp- og nedturen, så den trives tydeligvis akkurat her.
Stigningen opp til 1985-toppen øst for Heksete hvor vi ankom etter litt over 4 timer på tur, var drøy nok via den nordlige ruta. Her tok vi en skikkelig mat- og kaffipause i riktig så fint vær med sol og brukbart le, og vi kunne nyte utsikten både i retning Heksete og topprekka fra Hesthøe til Storivilen. Stort dårligere var det ikke med panoramaet over til andre siden av Bøverdalen, som vi like godt hadde beundret ved de tidligere pausene våre. Det er nesten det fineste med turene på denne fjellryggen, nemlig at panoramaet mot toppene i Jotunheimen er så fabelaktig. Her hvor vi var ferdige med de bratteste stigningene, valgte vi forresten litt forskjellig strategi, alt fra blå Swix og korfeller til smørefrie ski.
Fra 1985-toppen innsåg vi at omvegen vi hadde tatt, ikke var så langdryg som først fryktet. Vi var jo allerede ikke langt fra Heksete, og terrenget videre var meget lettgått. Kun brebassenget vest for Heksete voldet oss litt bruk av krefter pga. nysnøen som tydeligvis hadde føyket ned hit fra topplatået. Imidlertid kom vi oss greit opp på flaten på drøyt 2100 moh og gikk rett bort til dagens første 2000m-topp, Austre Hestbrepiggen, hvor vi stod kl. 1410 etter 5 ½ timer på tur. Som alltid herlig med årets første "kvalitetsluft" og ikke minst årets første nye topp på denne kremlista!
Herifra plukket vi toppene videre vestover det bølgende platået i tur og orden. På Midtre Hestbrepiggen la vi igjen alt sikringsutstyret og fikk lettet sekkene signifikant til den lange turen t/r Låven, som vi visste låg mange km og hm unna. Ja, målt langs stupkanten er det om lag 7,5 km t/r denne avsidesliggende og lite besøkte toppen. Men vi hadde knallflaks denne dagen og hadde stort sett nydelig nysnø-føre. Spesielt etappen fra Midtre Hestbrepiggen til bandet mot Låven var derfor svært effektiv, og vi kunne neppe hatt bedre forhold. Litt småklabbing var ikke mer enn vi kunne forvente på nysnøen.
Akkurat over dagens tredje 2000m-topp, Vest for Midtre Hestbrepiggen, fikk vi en tett sky som tilfeldigvis kondenserte akkurat over toppkulen. Men heldigvis lettet den like fort som den oppstod, slik at nedkjøringen til bandet mot Låven gikk greit. Her over Vest for Midtre Hestbrepiggen var det imidlertid ekstra viktig å ha kontroll med avstanden til stupkanten pga. monsterskavlene som hang utover "Grautfatet".
Vel nede på bandet på 1970moh måtte skia av fordi selve Låven var relativt avblåst slik den ifølge andre turrapporter pleier å være. Men det var bare fint å gå litt på beina og nyte stunda på denne lite besøkte toppen. Og for en utsikt over nabotoppene rundt brebassenget under disse best tenkbare forholdene! Av alle ting hørte vi forresten gjøken her, helt nede fra lia i Lundadalen!
Etter en ny kort matpause på bandet var jeg småspent på den slake, men dryge bakken opp igjen på topplatået; vi hadde tross alt sluppet oss hele 175 hm ned. Men i rygg på kameraten og steg for steg gikk det helt utmerket med de relativt lette sekkene. Vel oppe var beslutningen allerede tatt om at to i turlaget skulle forsøke seg på Nordre/Store Hestbrepiggen mens vi andre skulle returnere ned til Geitåbua og vente der. Selv kjente jeg at resten av kreftene ville trengs for returen, og stortoppen i nord ville være minst like kjekk å besøke ifm. en dagstur fra Lundadalen senere i sommer.
Som tenkt, så gjort, og vel tilbake på Midtre Hestbrepiggen tok vi med oss det ubrukte utstyret og returnerte samme veg som vi kom, dog med unntak av at vi ikke var bortom toppunktet på Austre Hestbrepiggen igjen. Det kan imidlertid være verd å merke seg at vi brukte 3 ¾ timer t/r Låven fra Austre Hestbrepiggen, men da under meget gode snøforhold og inkludert en matpause.
Tilbake ved Geitåbua etter sikker kryssing nedover de frosne bakkene tok vi en siste matpause, og til vår overraskelse varte det ikke lenge før de to som skulle forsøke seg på traversen kom rennende nedover. De hadde nemlig gitt seg på et småkritisk punkt på den smale eggen pga. nysnøen; helt sikkert en riktig beslutning all den tid det også gikk mot kveld.
Videre fikk vi en fin nedkjøring til fjellskoene som låg der vi forlot dem, og det var bare godt å få den siste timen på beina selv om det var bratte hm ned til bilene ved Netosæter. Her ankom vi storfornøyde litt før kl. 21 og en stor opplevelse rikere. Oppsummert ble dette om lag 30 km, 1900 hm og 12 ¼ timer på herlig tur.
User comments