Veslepiggen og Storgrovtindtraversen (31.05.2025)
Written by alexw (Alex)
| Start point | Juvasshytta (1,851m) |
|---|---|
| Endpoint | Elveseter (659m) |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 11h 30min |
| Distance | 19.1km |
| Vertical meters | 942m |
| GPS |
|
| Ascents | Fremste Storgrovhøe (2,253m) | 31.05.2025 09:01 |
|---|---|---|
| Storgrovtinden (2,229m) | 31.05.2025 09:01 | |
| Vesle Galdhøpiggen (2,369m) | 31.05.2025 11:29 | |
| Bakarste Storgrovhøe (2,259m) | 31.05.2025 17:34 | |
| Visits of other PBEs | Storgrovtinden - klatring fra sør (2,215m) | 31.05.2025 09:01 |
Sesongens siste skitur på årets siste maidag gikk fra Juvasshytta, over Styggebreen til Porten med en avstikker oppom Vesle Galdhøpiggen (2369 m). Videre ned Porten og over Storjuvbrean, opp til Storgrovtinden (2229 m) samt Bakarste (2259 m) og Fremste Storgrovhøe (2253 m). Så ned Storgrovbrean og historiske Brånåvegen til Elveseter. En flott rundtur som lot seg kombinere med to biler parkert på start- og sluttsted. Med guide Þróndeimr (Christian Nesset) var vi fire personer på denne turen.
Vi startet turen ved parkeringen til Galdhøpiggen Sommerskisenter like bortenfor Juvasshytta kl. 9. Godt vi hadde vinterdekk på bilen, for her oppe på 1850 meter var det nysnø i veibanen og vinterlige forhold, ca. 4 minusgrader denne lørdag morgen helt i slutten av mai. Flere folk var allerede å se i sommerskisenteret, og skiforholdene virket meget gode.
I lettskyet, pent vær og lett bris la vi ut på tur fra parkeringen med kurs mot Styggebrean. Et lag nysnø oppå en solid skare gav veldig bra forhold. I løpet av de siste 1-2 uker hadde det falt en god del nysnø i høyden i Jotunheimen. Da jeg var på Juvasshytta sist for tre uker siden, måtte vi bære skiene et kort stykke før innsteget til Styggebrean, men i dag kunne vi beholde skiene på og balansere litt mellom stenene der snødekket var tynt før breen.
Det ble raskt mer klar sol på himmelen, og vinden avtok mens vi beveget oss oppover Styggebrean med direkte kurs mot Vesle Galdhøpiggen - dagens første topp. I Løyfte satte vi fra oss ski og sekker, og gikk til fots videre opp ryggen til platået på Vesle Galdhøpiggen. Vi hadde med oss isøks og stegjern, men fikk ikke bruk for stegjern, da forholdene var såpass fine i dag. Det er en noe luftig grønn trekant øverst på ryggen før platået, men denne har gode tak og er enkel å klyve. Oppe på platået ble det enkel vandring til toppen av Vesle Galdhøpiggen.
Utsikten fra Vesle Galdhøpiggen er nydelig mot Galdhøpiggen (2469 m), som ser veldig alpin ut herfra. Artig at Veslepiggen er nøyaktig 100 høydemeter lavere enn Norges høyeste fjell. Veslepiggen er en langt mindre besøkt topp en sin nabo i sydøst, og selvom det er landets 6. høyeste fjell, kommer fjellet litt i skyggen av Galdhøpiggen. Vi hadde Veslepiggen for oss selv, men da vi gikk tilbake til Løyfte møtte vi på noen andre skigåere på vei opp.
Fra Løyfte satte vi kurs på ski over Styggebrean mot Porten, en kort slak passasje bort dit. I Porten festet vi ski på sekk, tok frem isøksen og gikk ned snørennen til Storjuvbrean. I dag var det fine forhold ned Porten; myk nysnø gjorde at vi ikke trengte stegjern. Nederst i snørennen tok vi på oss ski og fikk en kort nedkjøring ut på Stovjuvbrean, og deretter ble det staking i meget slak nedoverbakke på breen frem til foten av Storgrovtindtraversens østflanke.
Fra Storjuvbrean ventet 150 høydemeter, ca. 30 grader bratt opp den snødekte østflanke til Storgrovtindtraversen. Vi tok oss opp til skaret mellom Nørdre Heimre Illåbreatinden (2170 m) og Storgrovtinden (2229 m). I skaret festet vi ski på sekk, og startet deretter oppstigningen til Storgrovtinden - dagens mest krevende topp.
Ryggen opp mot Storgrovtinden var grei i starten, men det lå en del nysnø her så vi måtte være litt forsiktig med hvor vi satte benene når man ikke kunne se underlaget i stenuren. Brattheten tiltok på vei oppover, og like nedenfor toppen kom vi til den rød trekant der en fem meter høy hammer må klatres (grad 3). Christian klatret først og klargjorde sikring for oss etterpå. Jeg må innrømme at jeg synes det var krevende å ta seg opp her, særlig med tanke på at vi hadde ski festet på sekk og klatret med rando-sko. Med litt tid og tenking finner man likevel ut av det, og opp hammeren kom vi alle sammen. Etter hammeren måtte vi traverse ut til venstre i en luftig sving opp før vi nådde toppen av Storgrovtinden - en av de vanskeligste topper i dette området av Jotunheimen.
Fra Storgrovtinden videre nordover var det noe bratt og luftig ned til skaret mellom denne og Bakarste Storgrovhøe (2259 m). Nysnøen gjorde det litt vanskelig å se fjellet/underlaget, så vi måtte grave frem noen stener for å se hvor vi skulle tråkke ned til skaret.
Videre var det et kort slakt parti bortover ryggen mot nord, inntil vi kom til den gule trekant som fører bratt opp til Bakarste Storgrovhøe (grad 2). Denne går i en slags Z-formasjon renne, altså rennen går litt på skrå oppover. Her er det luftig og eksponert, så sikring var nødvendig. Igjen var det krevende å klatre med ski på sekk og rando-sko, men jeg synes dette klatrepartiet var lettere enn klatrepartiet opp til Storgrovtinden fra syd.
På Bakarste Storgrovhøe var det fint å se tilbake på den krevende Storgrovtindtraversen vi hadde unnagjort med flotte Skardstinden i bakgrunnen. Etter en god pause på toppen kunne vi endelig ta på skiene igjen, jeg hadde nemlig gledet meg stort til nedkjøringen. Først fikk vi en kort nedkjøring til skaret mellom Bakarste og Fremste Storgrovhøe (2253 m), før vi tok på feller og gikk dagens siste korte motbakke til dagens fjerde og siste topp.
Nedkjøringen fra Fremste Storgrovhøe på Storgrovbrean var av ypperste kvalitet - tørr, pudderaktig snø på nordvendt bre. Uvanlig med såpass vinterlig godt skiføre til å være så sent på sesongen. Det var helt fantastisk å stå på ski ned Storgrovbrean med en kontrastfylt utsikt mot grønne og sommerlige Bøverdalen langt der nede. I tillegg var det passe bratt helt ned til bunnen av breen. Siste del før vi nådde dalen nedenfor Storjuvbrean var det brattere, og vi måtte noen steder ta av og på ski pga. lite snø.
Før vi skulle krysse breelven nedenfor Storjuvbrean skiftet vi til terreng-løpesko, festet ski og rando-sko til sekk for en behagelig avslutning ned den historiske Brånåvegen til Elveseter. Breelven var i dag lett å krysse, selv utenom å gå over snøbro - det var ikke mye vann i elven. Brånåvegen var lettgått, men det var hele 700 høydemeter vi måtte ned innen vi kom frem til Elveseter etter mer enn 11 timer på tur.
Det ble en praktfull avslutning på skisesongen 2025 med denne spennende og varierte rundturen. Takk, Christian - for super føring!
Kart
User comments