Jetnamsklumpen (29.05.2025)

Med på turen Helge og Hauru, de to trofaste. Tid 9.54 ( inklusive stopp for å vente av uvær). Avstand 26.9 fra startstedet (høyeste punktet på Villmarksveien), men 13,3 fra bommen til dette startstedet. Bommen til Vilmarksveien åpner 06.06. hvert år. Det er litt problematisk for oss for da begynner muligheten til skitur å forsvinne. Siden jeg er dømt til tidligferie om jeg skal ta den med Helge, tror jeg ikke ferietiden er et tidspunkt som passer for tur her pga store elver, felt med rotten snø osv. Så her var en liten mulighet med fri på en inneklemt dag. Det har tatt en stund før jeg forsto det med Villmarksveien ordentlig. Villmarksveien er en veistump inne i Sverige som går i et vilmarksaktig landskap nært norskegrensen, og er den veien som kommer nærmest Jetnamsklumpen. Det er en fin vei med asfalt og fartsgrense på 90 kilometer i timen. Det bor imidlertid folk bak bommen som kan låse denne opp. Vi kom i kontakt med Mike på Mikes scooterutleie og to yngre brødre som var reineiere. Noen av disse bor i den lille bygda Raavre få kilometer innenfor bommen. Det var disse to hyggelige unge mennene vi fikk til å hente oss i pickupen sin og kjøre oss til toppen av veien (ikke Røde kors hytta som mange har brukt som utgangspunkt). Her satt vi opp teltet oss. Vi hadde glemt snøpluggene og vi lånte noe veistikker, som heldigvis lå i en bunt akkurat der vi hadde stoppet. Reineierne brukte selv toppunktet som utgangspunkt for turer vestover, og nå så sent på året var sneen bløt og kun i flekker samt flere elver var åpne. Det gikk akkurat her vi startet, og faktisk plumpet jeg gjennom noe overvann/evt en grunn pytt etter bare 100 meter og måtte bytte sokk på ene beinet. Det var bare flekker overalt, men vi klarte å gå sammenhengende uten å ta av skiene. Vi måtte være forsiktig over elver som alle holdt på å gå opp. Da vi kom tilbake sent på kvelden så vi tydelig forskjell og om 1-2 dager ville alle disse elvene vært åpne. Jetnamsvannet hadde også begynt å åpne seg. Det var sol i starten, så kom noen meget mørke skyer, og snart ble det blåst og kraftig sludd. Vi skulte oss i en jervenduk i 20-30 min. Så løyde det, og vi gikk videre, igjen i flott sol. Og så da vi var på ca 1000 meters ryggen, nytt uvær. Denne gangen måtte vi vente 45 minutter i jervenduken. Det hadde gått et stort snøras på sørsiden av Jetnamklumpen, reineierne advarte mot denne delen og sa at det ofte raste her. Løypa går imidlertid på nordsiden. Hele dagen hadde det vært en tåkedott stor eller liten på Jetnamsklumpen, og også da vi gikk opp var det slik. Kun Otto har et vinterspor på toppen og det er noe unøyaktig akkurat her, med bare rette streker. Vil advare mot å følge dette sportet slavisk i tåke. Her ligger det snøskavler i hele den vestvendte delen, det vil si største delen. Under disse skavlene med overheng er det veldig bratt. Prøv å hold til sør finn et sted hvor disse skavlene kan krysses. Jeg har veldig respekt for den situasjonen. Vi fikk ikke utsikt før vi var på vei ned, og da ble det sol hele veien. Vi så Børgefjell med Kvigtinden og fjellene og sjøene på svensk side. Det var fantastisk ved teltet denne kvelden.
Telefon til Mike er+46702454062 og til en de to yngre brødrene, Nils Kristoffersson -Kroik, er +46738355321. Disse sa at de kunne være interessert i en business med henting og åpning av bom mot litt betaling. De tok ikke initiativ til betaling selv, men sa at vi kunne foreslå noe, når vi tok det opp. De hadde ikke mulighet da vi skulle ned, så vi gikk de 13,3 km. Da var det regn. Det var en utfordring å finne sammenhengende snø. Det kom en bil, tydeligvis en lokal, som kun hadde til hensikt å se på oss, for han snudde like etter at han hadde kjørt forbi.