Lauvhøe og Eisteinhovde fra Sørhovde (29.05.2025)
Skrevet av Kaare_70
Bestigninger | Eisteinhovde (1841moh) | 29.05.2025 |
---|---|---|
Lauvhøe (1991moh) | 29.05.2025 |
Dag 1 av maituren 2025
Årets pinsetur med fjellkarane til Jotunheimen ble lagt til Kristi Himmelfartshelga hvor vi håpet å kunne kombinere turer på begge sider av Bøverdalen. Meningen var å få med oss ubestegne topper på Jotunheimen pf>100m lista og dessuten fire av mine gjenværende topper på 2000m pf>30m lista i Breheimen, nemlig de fire sentrale Hestbrepiggane. Som flere ganger før la vi oss strategisk til i lavvoen i passelig avstand fra Sognefjellsvegen i Bøverkinnhalsen. Det første som møtte meg der, var for øvrig en gråkledt hare i fullt firsprang innover i fjellbjørkeskogen.
Første turdag var det meldt ganske bra vær, og vi la opp til skitur til trekløveret Lauvhøe, Eisteinhovde og Finnshalspiggen, tre svært selvstendige fjell med høy pf, og i særdeleshet førstenvnte som når opp i hele 567m. Som utgangspunkt hadde vi valget mellom Sørhovde fra nordvest eller Sålell fra nordøst, og valget falt på Sørhovde bl.a. pga. kortere kjøreveg og fordi vi aldri hadde startet derifra før. Tilbake i 2016 gikk to av oss fra Soleggen/Sålell til Kvitingskjølen, og vi var litt usikre på hvor langt innover vegen var kjørbar.
Opp til Sørhovde gikk det imidlertid utmerket mot betaling av 50kr i bompenger, så i 1015-tida var vi klare på snaut 1000moh med skia på sekken. Som ventet var det lite som minnet om forhold for vårskitur her. Derfor ble det bushing gjennom vier- og fjellbjørkekratt og over diverse myrer til vi var vel forbi lave Ringlishøe, med kurs for Lauvhøes nordflanke. Her hadde vi gleden av selskap av mange våryre fugler, både gjøk, heipiplerke, sivspurv og enkelte blåstruper. Ja, en av de sistnevnte lurte oss nesten ved å imitere sivspurv. Ved turstart var det også en flokk med tamrein som beitet fredelig uten å ense oss, og ved utefrokosten i Bøverkinnhalsen hadde vi sett to kongeørner i majestetisk svev. Senere samme kveld såg vi ikke mindre enn fire rugder på trekk på teltplassen, noe som etter vår erfaring er ganske uvanlig.

På om lag 1200moh fant vi en snørenne som tok oss opp i sammenhengende snø, og så var det bare å finne evighetstempoet oppover flanken mot toppen som vi etter hvert fikk i syne der i øst. På grunn av nysnøen som hadde lagt seg de siste dagene var det ikke fritt for at det klabbet på fellene, så i alle fall jeg løste det ved å bytte til tørre feller.

Etter en kort rast med en matbit kom vi opp på toppryggen av denne kjempen som mangler fattige 9m på å komme med i det helt gode selskapet. Her fikk vi lønn for 1000hm stigning med flott utsikt mot både Galdhøpigg- og Glittertindmassivet. Ved toppvarden etter 3 ½ timer på tur fikk vi også det flotte hakket i nordveggen på Trollsteinhøene i syne, og helt øst ved utsiktsvarden fikk vi endatil utsikt ned i Smådalen. Hele oppturen hadde vi selvfølgelig også hatt både Eisteinhovde og Kvitingskjølen i syne, så det var ingen ting å si på utsiktsopplevelsen fra en så selvstendig topp som Lauvhøe.

Her skilte vi imidlertid lag, for én av oss ville ta med seg Finnshalspiggen, en real "omveg" både i km og hm, mens vi tre andre ville renne ned på bandet mot Eisteinhovde og vurdere å gå på sistnevnte etter en god pause. Her på om lag 1500moh fikk vi flotte forhold med le og brukbart solskinn, så vi ble sittende og nyte livet riktig lenge.
Etter pausen tok to av oss turen oppom Eisteinhovde og fikk ny flott utsikt over området, ikke minst mot Smådalen og Kvitingskjølen. Flere tillitsfulle snøspurver holdt oss med selskap her. Vel nede på bandet igjen til ny pause to timer senere kunne vi studere fangstanlegget her, som tydelig bestod av mange bågåstø med ledegjerder. Her fikk vi også dagens mest spesielle opplevelse ved en elg som prøvde å passere over bandet mens vi satt der. Den snudde nordvestover, trolig da den såg oss, men kameraten hadde også sett en elg lenger nede i nettopp Elgsløyfte, så det var trolig det samme individet. Navnet på denne passasjen røper nok at dette ikke er så uvanlig.

Etter fint nedrenn som etter hvert gikk i snøsørpe gjennom stedets vier- og fjellbjørkekratt, ruslet vi nedover langs Glåma tilbake til Sørhovde. Nå fant vi et fint dyretråkk som ledet oss på østsida av vassdraget, mye mer effektivt enn traseen vi brukte på oppturen.

Fasit for dagen ble om lag 16 km, 1400 hm og 9 timer på tur, og dermed var vi godt kjent også i dette hjørnet av Jotunheimen.
Kommentarer