Det var ikke mulig å hvile på sine laurbær. Vi måtte raskt begynne å gå ned igjen. Først ned til Barafu leiren. Vi kom først til Uhuru Peak og kunne oppmuntre alle på vei opp. Så at det kom noen litt eldre folk etter hvert. Det var selvsagt lettere å gå ned, men ikke så lett heller. Fikk blånegel på 3 tær selv om skoene passer ganske bra på grunn av den repetitive belastningen. Vi gikk 2795 høydemeter ned til sammen den dagen, først de 1295 høydemetrene til leiren. Det var heldigvis blitt varmt igjen og litt sol, og kulde var ikke et problem lenger på denne ekspedisjonen. Police og et par av de andre fra gruppa var sto og tok imot oss et stykke før leieren. Vi fikk juice. Det var himmelsk. Så fikk vi en liten time hvile (hvor det ikke gikk å sove) før vi gikk til neste leir. Dette syntes jeg var det tyngste på hele turen, og det gjorde nokså vondt i neglerøttene og leggene også skal jeg være ærlig. Ble forbigått av flere på veien. Sa til guidene at de kunne gå i forveien og ikke vente på oss, men de nektet. Så det ble å lide seg nedover og prøve å tenke positivt. Vegetasjonen kom tilbake. Vi gikk mest langs litt steinete sti. Så utstyr som ble brukt ved skader. Guidene sa at mange benyttet forsikringen for å bli hentet med helikopter fordi de var slitne og ikke orket å gå lenger. Et sted så vi rester etter en større skogbrann fra oktober 2020.Det var en landsby i fjellskråningen som vi bare så, men ikke gikk innom. Utrolig godt å ankomme leiren denne dagen. Det regnet selvsagt i dag som de andre dagene.
Kommentarer