Hvorfor gjøre det lett når man kan... (01.05.2025)  

...gjøre det vanskelig.
Valgte helt bevisst å ikke lese noen rapport om denne toppen. Nøyde meg med å konstatere at den hadde vært besteget, og kikket på topografien på kartet.
Dermed ble det litt morsommere å finne ut av hvilken side man skulle opp fra. For på kartet så det ikke ut som rare mulighetene. Kanskje et par steder på baksiden.
I følge Østlandsposten kunne dette være en bygdeborg men...nei, tror ikke det gitt.

Kjører inn på sideveien til Brunlanesveien akkurat på andre siden av der man kan ta av til Stavern. Til høyre etter noen hundre meter, og over en bakketopp får man overblikk over åsen. Skal jeg prøve kjerreveien inn ved nr.56, der bommen står åpen, eller kjøre videre og prøve meg på østsiden, der det er inntegnet sti? Jeg kjører videre.
Fint å parkere langs veien på sydøstsiden av toppen, der inntegnet sti skulle starte. Men neida, ingen sti, så det blir bushing langs fjellveggen de første metrene. Her burde man heller driste seg til å følge åkerkanten, for derfra kan man etterhvert følge en traktorvei inn i skaret mellom Korpås og den navnløse toppen bak.
Jeg treffer på den etter å fulgt fjellveggen 200 meter bortover, og selv om den raskt blir borte så er det nå mye finere terreng å gå i. Ved et par kampesteiner ser jeg en bratt revne oppover som jeg tenker forsøke. Men etter 50 meter klyving skjønner jeg av kartet at dette bare vil ta meg til den østlige toppen, og kanskje ingen aksess til hovedtoppen derfra.
Så i stedet for å risikere liv og lemmer ved å ta de to siste og luftigste metrene opp så aker jeg meg ned igjen og trasker videre oppover skaret. Bare 100 meter til finner jeg stedet det er meningen man skal opp. Det er nordfra der man ser såvidt av kotene at det kan skrånes oppover.

Et stykke opp her er det til og med lagt ut en lang, tykk vaier langs bakken, som man kan holde seg i. Det er luksus. Og egentlig bare handy noen få meter opp et bratt sva. Men selv denne gamle støle kroppen her hadde tatt seg ganske greit både opp og ned her uten vaier eller tau.
Det er vel ikke fordi det er så interessant for folk å gå tur akkurat opp her, men mer for at de som må opp til masta for service iblant ikke skal trenge helikopter hele tiden!
Lett å finne høyeste punkt her oppe rett ved "strømhuset" til masta, så markering ikke nødvendig.
Ingen utsikt idag på grunn av det lave skydekket, det var skuffelsen.
Nede i skaret igjen følger jeg terrenget mot den veien jeg ikke valgte på vestsiden av Korpås. Finner da ut at det ville vært superraskt, særlig om jeg hadde kjørt inn. Da ville hele turen vært unnagjort på 10-12 minutter. Denne bommen står nok som regel åpen.
Noen ganger er man bare glad til for at man valgte den tunge løsningen. Artig å klyve litt, og bush-flåtten kan man dusje av seg. Skulle ikke på flere topper idag likevel.