Urdalsknuten fra Taumevatn via Heibergtunet Storevatn (26.04.2025)
Geschrieben von Kaare_70
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Urdalsknuten (1.433m) | 26.04.2025 |
|---|---|---|
| Besuche anderer PBE | Heibergtunet Storevatn (965m) | 26.04.2025 |
Helgetur til Urdalsknuten, dag 2
Morgenen på Taumevatn våknet vi til perlevær som meldt, og med skikkelig langtur til Urdalsknuten var det ingen vits i å drøye lenge med å pakke oss ut. Etter en god frokost var vi derfor klare i 0830-tida. De av oss som hadde gått hit inn på fjellsko, satte dem igjen på hytta, for herifra var det ski som gjaldt. Spørsmålet var bare hvor mye bæring det ville bli, og for å finne mest mulig snøfelt, søkte vi oss umiddelbart opp i høyden.
Vi valgte litt ulik trase opp i skardet sør for Storevatnet, og største utfordringen var kryssing av de relativt store og åpne bekkene på isdekte og spinnglatte steiner. Over dryge Tarjeisåna gikk det ikke bedre enn at jeg trødde uti nesten til kneet, men gamasjen reddet meg heldigvis unna det verste.
Her kan det være verdt å nevne at vi hadde gleden av å observere mange liryper i full vårstemning – det var ikke få par vi skremte opp med steggene skrattende på velkjent vis. Ikke mindre gledelig var det å se mange lemen, både kjeftende, letende etter mat og relativt formålsløst pilende langt ute på snøen eller isen. Endatil helt oppe på turmålet var det et som koste seg uanfektet av oss.
Det var med spenning vi kom opp i det nevnte skardet og fikk utsikt mot Storevatnet; var det trygg is, eller måtte vi bakse oss fra snøfelt til snøfelt i terrenget? Heldigvis var det bare i osene og strømsonene vatnet var åpent, og heldigvis var brua mellom selve vatnet og tjørna i sør på plass. Herifra var det bare å gønne rett over isen til flott restaurerte Heibergtunet Storevatn som skulle være vår residens kommende døgn. Her ankom vi etter om lag 6 km, 200 hm og drøyt 2 timer på tur, og det ble en herlig pause i strålende solskinn i hytteveggen – det føltes nesten som en sommerdag her på 1000moh!
Men i 1130-tida var det slutt på slaraffenlivet og klart for den snaue mila til turmålet. Alt unødvendig ble satt igjen på hytta, og så fant vi vegen den planlagte traseen 200 hm opp langs Rjuvåna som stedvis var helt åpen og fosset både lystig og truende.
Kameraten hadde stukket ut en perfekt trase for oss øst-nordøstover langs vassdraget via 1181- og 1250-tjørna opp til Rjuvvatnet på 1287moh. Her gikk det lokale vannskillet, for den høyereliggende 1289-tjørna drenerer tydeligvis østover mot Botnsvatnet. Her på bandet etter 2 ¼ timer på tur fikk vi endelig den massive varden på Urdalsknuten i syne, og det passet med en god strekk på svaberget. Det forjettede turmålet i sikte altså, bare 2,5 km lenger øst! En snøspurv holdt oss ellers med hyggelig selskap her.
Spenningsmomentet herifra var egentlig bare hvor mye vi måtte slippe oss ned før oppstigningen, men med kløktig vegvalg var vi faktisk aldri under 1280-koten. Det ble altså bare 150 hm på oss som avslutning, og kl. 1450 etter snaut 3 ½ timer fra Storevatn-hytta stod vi ved den staselige varden. Og Urdalsknuten er litt av et turmål; høyeste punkt i Rjuven, kommunetopp i både Sirdal og Valle og dessuten fylkestopp i tidligere Vest-Agder. Ja, ifølge PB er Urdalsknuten eneste topp med pf>500m i hele flate Agder!
Vi ble værende på toppen en hel time og koste oss med mat og nykokt kaffi. Det var bare en ørliten trekk som gjorde at vi ikke kunne bli sittende i ulltrøya, men ellers hadde vi blå himmel og fullt rundskue. Vi såg derfor til endes på både Roskreppfjorden i sør og Botnsvatnet med Bossbu i øst, og i nordvestlig retning drog vi kjensel på mange Suldals-topper, bl.a. Snønuten 4 mil unna (som virket mye nærmere). I tillegg til det nevnte lemenet hadde vi gleden av å se en stor rovfugl i det fjerne, men uvisst om det var kongeørn eller fjellvåk.
Returen gikk i våre egne spor, og fra bandet med det lokale vannskillet var det bare å kose seg på blanke ski nedover langs vassdraget. Det var da vi virkelig fikk kjenne på hvor perfekt traseen vår hadde vært, nesten uten motbakker på returen.
Vi tenkte at kvelden på Storevatn-hytta neppe ville bli like solrik som forrige kveld på Taumevatn, så på brekket mot Storevatnet i overkant av 1100m-koten rigget vi oss til for slaraffenliv i lyngen. To av oss ble liggende i 1 ½ time mens kameraten fikk med seg Taumevassknuten, men etter hvert tok også vi oss ned til hyttetunet hvor det heller ikke var solnedgang før nærmere kl. 20.
Medregnet nesten 3 timers pausetid brukte vi drøyt 8 timer t/r Urdalsknuten fra Storevatn-hytta, så at både trasevalget, føret og ikke minst været spilte på lag med oss denne dagen, er sikkert. Ad vår trase ble turlengden om lag 18 km og samlet stigning drøyt 500 hm t/r Heibergtunet. Den eneste skuffelsen denne dagen var kanskje at vi ikke såg snurten av reinsdyr, men de sies å holde til lenger øst i Rjuven, spesielt nå i kalvingstiden – derav også stengningen av hyttene i øst etter påske.
Vi tok inn i den vesle hytta flyttet fra Holmevannsli og fikk en koselig kveld etter en fantastisk vårskitur i Rjuven, helt inngrepsfritt og alene nå i mellomsesong. Og som kameraten sa; "når vi har sett flere lemen enn folk, da har det vært en skikkelig bra tur!"
Benutzerkommentare
Kein Titel
Geschrieben von Kaare_70 02.05.2025 18:10Takk, og ja det var en karamell vi kommer til å smatte lenge på! Uberørte Taumevassdraget og Rjuven var en ny perle for oss, og det er mer enn forståelig at Heiberg la store deler av veidemarka si her.
Min favoritt
Geschrieben von kolla 01.05.2025 21:03Gratla med ny kommune- (og fylkes)topp! Alltid gildt å lese dine rapporter med skildringer av bl.a fauna og fugleliv. Uaktuelt med vårskitur etter 20. mai i år siden det allerede er isgang på Rosskrepp. Får håpe årets snøforhold er unntaket, og ikkje det så verte standard dei komande åra.