Randonnee-tur til Skarven i Isfjorden / ved Loftskaret (15.02.2025)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det hadde stort sett vært i minste laget med snø så langt denne vinteren, men jeg hadde fått med meg, via noen turgrupper på Facebook, at folk hadde gått diverse skiturer med parkeringsplassen på Hellerøra i Isfjorden som utgangspunkt. Så jeg tok med meg skiene, og kjørte dit inn, i håp om å kunne få meg en tur opp på Skarven i Isfjorden [1143 m.o.h.]. Det hadde helt sikkert vært mulig å komme seg like opp på Klauva [1512], eller i hvert fall Søre Klauva [1356 m.o.h.] også, men da måtte jeg ha startet en god del tidligere på dagen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Første halvannen kilometer av turen går langs samme trasé som når man går via Steinberget opp på Kyrkjetaket; dvs. man følger seterveien mot Kavlisetra om lag 1/2 kilometer, før man tar av mot venstre, i retning Loftskaret (se kartet). Etter at man har tatt av fra seterveien, krysser man først over ett litt myrlendt parti, før det bærer oppover gjennom skogen. At det er litt myrlendt i starten gjør selvsagt ikke noe når det er nok snø, men når snøen er litt sparsom, slik som det var denne dagen, kan skifellene lett bli klissvåte; med risiko for ising høyere oppe i fjellet, så det gjelder i størst mulig grad å unngå å trø ut i bekker og overvann.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

I første del av skogspartiet, var det såpass sparsomt med snø, at det et par steder var like før jeg måtte ta av skia, og bære dem noen meter, for å komme videre. Jeg fant imidlertid en trasé som gikk litt i sikksakk mellom trærne, og hvor det såvidt var nok snø til at jeg slapp dette; og straks jeg var forbi dette nedre partiet, ble det bedre med snø. Etter å ha gått halvannen kilometer, gikk jeg feil. Her skulle jeg fortsatt innover dalen, nesten parallelt med høydekurvene, i retning Loftskarsætra, men jeg tok i stedet opp den bratte bakken man går når man skal opp på Steinberget (se GPS-trackingen). Dette gav meg i og for seg en fabelaktig utsikt innover dalen, og ned mot Loftskarsætra (se bilde #3), men det betydde at jeg pent måtte renne et stykke nedover igjen, for å komme ned til brua der man krysser Hestebotselva for å komme over til Loftskarsætra. Jeg vurderte å ta av fellene for å gjøre dette, men det ble til at jeg lot dem være på, og heller rant litt forsiktig ned til brua.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter brua og sætra, bar det videre oppover gjennom litt småskog, men så kom jeg opp på snaufjellet, og jeg fikk igjen god oversikt over landskapet, og over fjellet jeg hadde tenkt meg opp på. Jeg peilet meg inn på skaret, eller sadelen mellom Skarven [1143] og Søre Klauva [1356 m.o.h.];dels fulgte jeg andres skispor oppover her, og dels valgte jeg å gå en anelse brattere. Traséen ble ei slags sikksakk-rute oppover fjellsida (se GPS-tracking), men rettet seg ut når fjellsida flatet litt ut opp mot den nevnte sadelen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Rett før jeg var oppe i sadelen, så jeg skispor som fortsette i retning av Søre Klauva (bilde #10). Det var imidlertid altfor sent på dagen til at jeg kunne fortsette opp dit, så jeg tok i stedet mot venstre, utover mot toppen på Skarven (bilde #12). Fra sadel-området, og videre utover mot Skarve-toppen, var det flott utsikt over mot både Klauva og Søre Klauva (bilde ## 10, 11 og 15). Det er ikke mer enn 123 høydemeter som skiller sadelen fra toppunktet på Skarven, og turen bort dit burde derfor ha vært kjapt unnagjort. Denne ryggen var imidlertid ganske så avblåst, og jeg turte ikke gå til høyre for steinene på bilde #12, for det er bratt ned på andre sida, og fremherskende vindretning i området er slik at det godt kan henge store snøskavler ut fra fjellryggen på den sida.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg jobbet meg suksessivt bortover mot toppunktet. Helt enkelt var det ikke, for det var beinhard skare mange steder, og i tillegg var det steinene man ikke uten videre kunne forsere uten å ødelegge skiene. Da jeg bare hadde omkring 50 meter igjen frem til toppen, var det så sparsomt med snø, at jeg spente av meg skiene, og fortsatte med bare rando-støvler og skistaver. Jeg knipset noen bilder fra toppen (bilde ## 14-16), og ruslet så tilbake til skiene. Så var det av med skifeller og på med skihjelm, før jeg satte kursen nedover igjen. Jeg hadde tenkt å putte i meg noe mat og drikke før jeg vendte nesen nedover igjen, men det blåste såpass kaldt her oppe, at jeg droppet dette, og heller satset på å spise i bilen når jeg kom ned igjen.

© Atle Solholm

Ned igjen fra Skarven var det veldig fin snø å kjøre i, til jeg var nede ved Loftskarsætra igjen. Den harde skaren nevnt ovenfor, var bare helt øverst der vinden hadde tatt; lengre nede var det fin styresnø, riktignok en del fastere enn pudder, men uansett ikke noe å klage på. Jeg stoppet et par ganger underveis, dels for å hvile bena litt, og dels for å ta noen fine twillight-bilder. Nede ved Loftskarsetra var det isete og vanskelig rett før brua, og etter brua er det en liten oppoverbakke hvor det hadde vært en klar fordel med feller under skiene; bare at man gidder ikke å stoppe og ta dem på for en så kort strekning, så jeg jeg kjempet meg opp de få metrene til traséen igjen bar nedover. Herfra og ned igjen var jeg tilbake i våt og håpløs snø, og mot slutten er det jo en del skogskjøring, som blir litt vel krevende med så dårlige snøforhold. Jeg kom meg imidlertid greit ned igjen til Kavliseter-veien, og derfra var det jo bare å gli i sporet ned igjen til parkeringsplassen.

© Atle Solholm