Vi kjørte til P-lomma ved Håstølnuten der merket sti starter. Det var litt mer snø her enn vi hadde sett for oss, og vi hadde ikke med truger, men bestemte oss for å gi det et forsøk. Det var ett par trugespor som fulgte stien oppover, og de var harde og fine å gå i, men de viste seg at personen hadde snudd etter ett par hundre meter. Vi fortsatte imidlertid, og det gikk stort sett greit å gå på beina selv man tråkket igjennom dann og vann. Noen få steder med litt is, men det gikk greit å gå uten brodder. Rødmerkingen var også stort sett grei å følge selv om selve stien ikke var synlig. Det ble etterhvert god utsikt. Fin tur i mer og mer glissen skog. Varden på toppen hadde rast delvis sammen. De siste som hadde skrevet seg inn i boka var i slutten av desember. Sola skinte og varmet selv om det bare er januar. Vi gikk forbi varden og ut på kanten der vi fant en fin plass i sola for å nyte lunsj. Ned igjen samme vei, men vi tok en avstikker til Råmundshelleren. Det var skiltet 0,1 km, og vi gikk først i den retningen skiltet pekte, men fant etterhvert ut at det måtte være feil, og så på kartet på peakbookappen at den skulle ligge under stien vi kom ned på, så snudde og fant den flotte hula. Sikkert enkelt å finne når det ikke er snø, men nå var stien skjult under snøen. En kort stopp her før vi gikk tilbake til stien og fortsatte i sporene våre ned til bilen. En kort og grei tur med kjempeflott utsikt som belønning. Bjørn var med.
Benutzerkommentare