Fastdalstinden (12.05.2013)

Written by hmsv1 (Hannah Vickers)

Start point	Storelva, nord for Rotenvik (110m)
Characteristic	Randonnée/Telemark
Distance	12.0km
Map

Ascents	Fastdalstinden (1,275m)	12.05.2013

Da jeg våknet i Spåkenes denne fine søndagen var jeg fremdeles trøtt etter ikke å ha sovet så godt om natta. Men samtidig skjønte jeg at problemet kunne fikses veldig fort da jeg kom meg ut på tur. Etter litt diskusjon med Håvard og Kristine, bestemte vi oss for en tur til Fastdalstinden i Lyngen siden det var lett tilgjengelig fra Lyngseidet og ikke kjempebratt (eller det jeg håpet). De andre i gruppa ville dra på en tur til Storhaugen. Og så etter at vi sa takk for laget til hverandre, var vi endelig klare til å kjøre tilbake mot Olderdalen for å rekke ferga. Overraskende var det at vi traff Agnes og Trine som vi trodde skulle gå på tur til Storhaugen. Det skjedde at de ombestemte seg for å bli med oss til Fastdalstinden og så var vi plutselig ei 5-stykker gruppe. Hyggelig :-)

En nesten-jentetur med Agnes, Håvard, Trine og Kristine

Turen opp etter vi hadde gått forbi Rotenvikvatnet

Vi begynte turen fra en parkeringsplass i Storelva på slutten av veien og gikk rett opp løypa derfra. Det første partiet var derfor lett å gå, men musklene skjønte med en gang at de var på deres fjerde tur av en fire-dager periode. Jeg fikk inntrykk av at Kristine følte seg litt sliten også, men hun avslørte ikke det ;-) Heldigvis følte musklene ikke så slitne etter en liten stund og jeg var egentlig spent på resten av turen, spesielt etter å ha kommet til Rotenvikvatnet og fått en imponerende utsikt mot Store Kjostinden.

Mot Rottenvikvatnet. Istinden t.v og Fastdalstinden t.h

For et fjell! Dette måtte jeg legge til min ønskeliste, sikkert. Vi tok en liten pause ved Rotenvikvatnet før vi fortsatte oppover igjen og mot en rygg som ligger litt under det bratteste partiet. Jeg visste ikke hva klokka var da vi startet turen og var faktisk overrasket å se at det var allerede kl.13. Nå skjønte jeg hvorfor vi stoppet nok en gang for å spise! Vi var ikke den eneste gruppa på fjellet denne dagen. Vi så to grupper igjen, men etter å ha sett noen sørpeskred som hadde blitt utløst av en skikjører, virket det at disse gruppene ikke valgte den beste plass for å stoppe........

Vi fortsetter mot plassen hvor vi tok en lunsjpause

Fra lunsjpauseplassen traverserte vi ut til høyre på den øvre delen av en rygg. Det var fra denne ryggen at sørpeskredet hadde blitt utløst. Ikke stort, men likevel noe vi skulle helst unngå. Her var det sløsjføre, så Håvard foreslo å holde litt avstand fra den brattere skråningen til venstre for oss. Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte på hvor bratt dette partiet egentlig var, men det ble åpenbart at det var faktisk bratt nok til at et skred kunne utløses under slike snøforhold. Da var vi heldige å ha Håvard med - han er veldig flink når det gjelder skredkunnskap!

Siste biten til toppen var lengre enn jeg hadde forventet men likevel slak og nå hadde sola forsvunnet så det var ikke så ubehagelig varmt. Av og til kom litt tåkeskyer og jeg trodde at vi ville se ingenting fra toppen. Men heldigvis dro tåken bort og vi fikk en av de mest atmosfæriske utsiktene jeg har noensinne sett på her oppe! Hvorfor drar til Himalaya når man kan få sånne opplevelser her i Nord Norge? Den var ubeskrivelig flott - dette garanterer jeg! Men dessverre ikke så varmt på toppen, og så var vi ikke så lenge der oppe. Bare nok tid til å få gjort noen nødvendige ting; spis mat, ta bilder og bli klare for nedkjøringa. Litt synd, siden jeg ville gjerne blitt lenger der, men det blir sikkert en neste gang for litt kos på toppen.

Nå har tåke dratt bort og vi får fantastiske utsikt mot Store Kjostinden

Gjengen på toppen - Kristine, Håvard, Trine og jeg

Jeg og Trine, like før vi begynte å kjøre ned

Vi fikk ganske variabelt skiføre på nedkjøringa. Første partiet hvor det var slakt terreng var det bare vindpåvirket snø og sastrugi på overflaten, etter hvert sløsjføre på det bratteste partiet (jeg likte dette veldig selv om jeg måtte kjøre litt saktere der). Da fikk vi ganske brukbare forhold innimellom Rottenvikvatnet og dalen men ujevn, ubehagelig hard snø til slutt.

Håvard må vente på jentene å bli klare for nedkjøring. Nok en gang.

Fordi jentene er opptatt med å nyte den kjempefine opplevelsen på toppen

Dette krevde mest tid for å komme meg ned og som vanlig måtte de andre vente ekstra tid ved bilen før jeg kom meg dit. Heldigvis klaget de ikke på dette :-) Og så sa vi takk for turen nok en gang før vi kjørte nesten med en gang til Svensby for å rekke ferga kl.17.25. Turen var en fantastisk avslutning på en like fantastisk samling med FSGere. Hyggelige turkompiser, utrolig fint vær, kjempefine turer med supre forhold mesteparten av tiden og en idyllisk plass å bo. Jeg kan bare glede meg til den neste samling!

Flere Bilder