Sto opp og startet nattens ferd mot toppen. Det var mørkt, men vi kunne se stjerner og lysene fra Moshi langt der nede. Nå gikk vi 1200 høydemeter nokså rett opp og uten å kunne se hvor langt det var igjen på grunn av mørket. Men rett fram og rett opp sto en stjerne. Jeg spurte er det dit vi skal, guidene sa nei, men det var nok ja. Det var Stellar Point, og helt åpenbart når man er der at navnet er riktig. Særlig på slutten er det veldig bratt. Det var kaldt, ordentlig kalt. Vi hadde nå fått en ekstra guide for å kunne hjelpe å ta hånd om oss hvis vi fikk problemer. Resten av mannskapet ventet i leiren. Det var en mann rett bak meg til enhver tid. Fikk jeg et lite feilskjær med føttene så var hendene hans forsiktig på ryggen min for å støtte. På et tidspunkt ble jeg svimmel fordi jeg ikke hadde spist ordentlig, og også veldig kald. Da nærmest kledde de av og på meg og trakk opp kjemiske håndvarmere. Vi hadde egne med, men de virket ikke. Så var alt Ok igjen. Gikk opp de 1200 høydemetrene og det begynte å lysne da vi kom til Stellar Point. Der møtte vi på en gruppe fra Kenya som kom opp en rute som startet i Kenya, men som endre her i Tanzania hvor man går fra Stellar Point til Uhuru Peak sammen, og det var mennesker som trolig var innbyggere av Kenya og ikke turister fra Vesten. Det var OK å se. Tidligere hadde vi møtt en tanzanianer som sprang opp og ned, og han brukte selvsagt timer, ikke dager for å nå toppen. Han hadde shorts, T-skjorte og drikkebag, men ellers ikke noe utstyr. På Tanzanias frigjøringsdag 09.12 var det planlagt en stor fest oppe på Uhuru peak og mange tanzanianere og inviterte gjester skulle gå opp Coca Cola ruta. Våre guider skulle guide dem.
Benutzerkommentare