Bortafor Bortan (16.11.2024)

Til Bortan kommer en f. eks. ved å kjøre østover fra Charlottenberg mot Gräsmark og ta av nordover i Allstakan. Her har du forøvrig nettopp kjørt forbi sørenden av Ränköken, sjøen uten utløp på kartet. Naturstridig eller ikke, en uvanlig fin kulturlandskapssjø, der landskapet minner om Østfold.
Parkering sentralt i bygda, der skogsbilveg (ubomma) går sørøstover inn i et turterreng, der det blant anna finnes en stuga. Slak stigning, og etter hvert tar terrengsykkelrute av vestover. Men vegen til første topp går østover, først over ei myr. Her er det snitslad (merka) og tendenser til sti. Dette er nesten garantert elgjaktinfrastruktur. Etter ei stund hadde jeg løpt over toppen og måtte fram med navi. Dårlig kartprint gir noen slike slengere. Til slutt sto jeg på toppen av nok et navnlaust åsparti uten utsikt. Noen rydningsrøyser, nesten sikkert skogsfinske kulturminner, finnes i området.

© Erlend Råheim

Ned høgstlate med veldig mye rot, i sneglefart. Over myr, litt veg, og så sykkeltraseen til Gransjön.
Jeg tok av tidlig fra denne, og det ga litt feilorientering. Toppen på Lidhöjden er ei gigantisk semiramkommelig høgstflate, men fordelen med det er utsikt. Her var det virkelig vidt skue i mesteparten av panoramaet. Men åsene i Värmland er nesten alltid slake og homogene når de blir til blåner og silhuetter, så uten kompass eller vindmøller å orientere seg mot, er det vanskelig å plukke topper.

© Erlend Råheim

Så kløna jeg meg ned flata til grusveg, som fortsatte til Gransjön.

© Erlend Råheim

Forbi noen bygg i forfall, og så videre på fin grusveg ned til bygda. For å fullføre runden måtte jeg nå svi av litt asalt. I den siste lange bakken knøyt det seg i leggen, og med tøyepause før den siste kilometeren, var litt mer av Vämlands tindeverden gjort til kjent terreng.