Grensetrakt Eda/Årjäng tindehopping. Mörtnäs borgervern. (03.11.2024)

En litt lengre tur, vesentlig sykkelbasert, som jeg hadde gleda meg til noen dager.
Perfekt parkeringsblindveg der veg tar av fra Koppom - Årjäng noen kilometer sør for førstnevnte. Innover mot Nässjön i kulturlandskap. Lengst øst langs stranda hadde noen bygd opp et lite ferieparadis. Ofte dreier sånt seg om norske penger på disse traktene.
Skauen overtok, og den overraskende dramatiske vestveggen på Gråberget stupte rett i vatnet foran en. Skarpt sørover, av på liten skogsveg østover og opp svært bratt bakke, så sykkel inn i skauen og nordover til beins på liten sti. Denne forsvant etter hvert, men det var lett å finne toppunktet. Her hadde det nok vært brannvakt en gang, og hytta på toppen var ikke helt nedfalls.

© Erlend Råheim

Fra dagens høgdepunkt gikk det raskt sørover på fallende skogsveg. Den lille toppen Fjällboknatten nord for Yxsjön var lagt inn som obligatorisk stikk-innom. Minkarta-tjenesten viste sti fra vegstubben inn mot tinden og til topps, men der den skulle gått var det tett plantefelt og ingen sti. Men lenger oppe fantes det snitslar - merker av plastikkremser på svensk, så antakelig mente noen at det skulle være en farbar veg opp her. Men i praksis var den langt over turvegbratt og for spesielt interesserte. Uansett, et stykke svensk topografi til.

© Erlend Råheim

Ned igjen til sykkelen. På denne alt for varme novemberdagen var det i hvert fall noen landskapsmessige løft, først og fremst ved Yxsjön.

© Erlend Råheim

Sykling rundt vestenden av Yxsjön, forbi noen elgjakthytter og -lag og opp på fjellovergangen på hovedvegen Årjäng - Arvika: Velkommen til Mörtnäs.

Først hadde jeg tenkt å ta litt østover og sykle inn mot den forjettede tind Kärret derfra, men jeg så at det hadde blitt veldig forlengende, så jeg valgte vest, for så å ta en litt lengre etappe på beina. Forbi Västra Mörtnäs og inn den lille vegen mot Bråten. Her stoppa jeg for å finne korteste veg for etappen på beina. Dette førte meg inn mot et enslig, forlatt bolighus, men da jeg kom inn dit det linjeføringsmessig var mest gunstig å slenge sykkelen, så terrenget helt håpløst ut, med ei blanding av seriøs steinørken og høgstflatekratt. Tilbake.
Men - jeg var observert, og nå sto borgervernet ved bommen jeg hadde passert på veg inn. En på sykkel, en på moped. Den første prata svensk, den andre norsk - nok en av de mange i nabokommunene over gränsen som bor der for å drøye trygda.
Intervjuet starta med at de meldte behovet for å passe på og holde kontroll på ferdsel i området, mens jeg definerte 'springa på bergstoppar i Värmland' som min grunn til å være der. Jeg viste også fram kartet og forklarte svensken at jeg hadde valgt denne vegen fordi jeg skulle tilbake til bilen som sto sør for Koppom etterpå. Det virka som de trudde på at det var det jeg dreiv med. Så kunne nordmannen fortelle om den rystende hendelsen at en norsk elbil hadde kjørt inn og parkert inne i vegen her for noen dager siden. Vilket hot! Mobilisera! Vel, jeg forklarte at min egen norskregistrerte elbil også sto et sted hvor noen nok lurte på hva eieren dreiv med. Vekslende mellom norsk og svensk avhengig av hvem jeg prata med, trudde jeg faktisk at historia var i ferd med å gå inn. Plutselig sa nordmannen - 'men han Patrik der oppe er ikke hemme, så han treffer du ikke'. Akk, så hadde han ikke skjønt bæra likevel, og jeg måtte forklare vegvalgsrasjonalet en gang til. Så erklærte jeg avgang og at jeg skulle slenge sykkelen rett bortafor og ta meg videre til beins. Som sagt så gjort, inn på et grusomt høgstslep med sjøer av gyttje og rasutsatte kanter, kronglete bånn videre, men til slutt fant jeg en slags topp på den diffuse plantefeltåsen. For så å finne ut at den var en meter lågere enn en dominerende topp lenger sør i Årjang og kun 49 meter primær ...

© Erlend Råheim

OK, rask sykkelskyss ned i bygda og så den vanlige, monotone dalbånnsyklinga på rett svensk veg tilbake til start.