Ryttersfjällen (02.11.2024)

Høstlauvet er på bakken. Men turen sørover langs vassdraget som opprinnelig kommer fra Mangen- og Fjellskogen og som gjennom et utall av vatn til slutt ender i Vânern, er verdt å glede seg til i seg sjøl. Til slutt, når en ikke skal lenger enn til Lossbyn, kjører en inn i et perfekt kulturlandskap, avgrensa på alle kanter av åser av innrammende høgde og, fortsatt nå i november, med grønne enger.
Parkering i et forfallscenarium med redskapsskur og pukkhaug. Beina i ny-sålelimte VJ Ultra, fatt, sørover vegen forbi Rämjäng, der det beiter mye hest og litt kalv. Jeg tar av første - av to mulige veg/stikombinasjoner, mot Rämjäng vattensåg. Ved skytebanen har en kar i orange caps nettopp parkert. Elgjakta er dagens trusel nr. 1.
Jeg presterer å løpe rett gjennom stikrysset før saga, uten å huske at jeg har gjort det og dermed kunne reversere helt tilbake til samme kryss når jeg finner ut at saga er dead end. Men det er fint å forsere rabbene uansett, og snart er stien der. Oppe, der den kommer inn på vegen som tar av mellom Lossbyn og Ivarsbyn og går nesten til topps, høres hund. Ikke bra, og jeg vurderer å klyve opp bak en ås. Men jeg lar det stå til, og det virker som karen er ute etter ved og hunden ikke jager aktivt.
Snart er det fin, riktignok ATV-kjørt sti sørover mot vatnet Skavvålen.
Jeg tar av nord for vatnet. Lyngen er brutal, og det blir mye gåing. Kartkopien er dårlig denne gangen. Jeg styrer mot en snauhogd rabb og feirer toppen. Heldigvis sjekker jeg minkarta-appen før jeg legger ruta rundt Skavvålen, og det viser seg at den faktiske toppen er bak ei myr. Så där, ja, reisning en Värmlandstind verdig.

© Erlend Råheim

© Erlend Råheim

Det står en kulturminnekjepp her, og det har stått et vakttårn på toppen. Ikke mye utsikt, men fin tilskyende høstdag-eftasstemning.
På returen finner jeg stien, karene på skytebanen har blitt mange, men vi ignorerer hverandre litt demonstrativt.
Behagelig kort retur, og kløpping av frossent gras før kvelden.